Rick Joyner møtte en av de minste i Himmelen

Rick Joyner møtte en av de minste i Himmelen

I boka "Det siste slaget" forteller Rick Joyner om sin visjon der han opplevde å være i Himmelen. Ved en anledning møtte han en bekjent som hadde vært en trofast troende, men som kanskje aldri hadde utrettet noe viktig på jorden:

~På jorden var han så lite fysisk tiltrekkende at det hadde gjort ham sjenert. Her hadde han de samme trekkene, men var likevel vakrere enn noe menneske jeg kjente på jorden. Han gikk bort til meg men en sikkerhet og verdighet som jeg aldri hadde sett hos ham, eller noen annen, tidligere.

-Himmelen er enda mer fantastisk enn vi kunne ha drømt om mens vi var på jorden, begynte han. -Dette rommet er bare terskelen til herlighetens områder, som langt overgår alt vi kunne fatte. Det er også sant at den annen død er mye frykteligere enn vi skjønte. Verken Himmelen eller Helvete er slik som vi trodde de var. Hvis jeg hadde visst på jorden det jeg nå vet her, ville jeg ikke ha levd på den måten jeg gjorde. Du er storlig velsignet som får komme hit før du dør, sa han mens han betraktet klærne mine.

~Da så jeg må meg selv. Jeg hadde fremdeles den gamle ydmykhetskappen på, og rustningen var fortsatt under. Jeg følte meg både stygg og plump der jeg sto foran disse som var så herlige. Jeg begynte å tenke at jeg virkelig ville få problemer hvis jeg skulle vise meg for Herren slik...Mitt gamle bekjentskap kunne forstå tankene mine, og han svarte:

-De som bærer den kappen der, har ingen ting å frykte når de kommet hit. Den kappen er den høyeste æresbevisningen, og det var derfor alle bøyde seg for deg da du gikk forbi.

..

-Her viser vi hverandre den respekt enhver fortjener. Til og med englene tjener oss her, men bare vår Gud og hans Kristus blir tilbedt.

..

-Det er et rang-aristokrati her. Belønningen for våre jordiske liv er de evige posisjoner vi får ha for alltid. Denne store mengden er de som Herren kalte "dårlige jomfruer". Vi kjente Herren og stolte på hans kors til frelse, men vi levde ikke egentlig for ham, men for oss selv. Vi holdt ikke karene våre fylt med Den Hellige Ånds olje. Vi har evig liv, men vi kastet bort våre liv på jorden..Sorgen vi opplevde da vi forsto hvordan vi hadde kastet bort våre liv, var større enn noen jordisk sorg du kan tenke deg. Den sorgens mørke kan bare bli forstått av dem som har opplevd det. Slikt mørke blir enda større når det blir åpenbart ved siden av herligheten til den Ene som vi sviktet. Du står nå blant dem med lavest rang i Himmelen. Det finnes ingen større dårer enn de som kjenner Guds store frelse, men likevel fortsetter å leve for seg selv. Å komme hit og få vite hvor dum du virkelig har vært, er en sorg som overgår alt en jordisk sjel kan oppleve.

..

-Herren elsker oss også men en kjærlighet som er større enn du ennå kan forstå. Foran hans domstol smakte jeg det største sjelemørke og den største anger som noen kan oppleve. Selv om vi ikke måler tiden her slik som dere, virket det som om det varte like lenge som mitt liv på jorden hadde vart. Alle mine synder og dumheter som jeg ikke hadde omvendt meg fra, passerte meg og alle som er her. Sorgen over dette kan du ikke forstå før du har opplevd det. Jeg følge det som om jeg var i Helvetes dypeste fangehull selv om jeg sto foran Herren. Han var fast og bestemt inntil hele mitt liv hadde passert. Da jeg sa at jeg angret og ba om nåden fra hans kors, tørket han bort tårene mine og tok bort mørket. Nå føler jeg ikke lenger bitterheten som jeg kjente da jeg sto for ham, men jeg husker den.

Kilde: Boka "Det siste slaget"