Boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 2

Finn Gud!

 

Det er bare én grunn til at de fleste menigheter ikke opplever åndelig vekst. De har ennå ikke funnet Gud.

 

Hellighet kommer når vi søker Guds ære.

 

”Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?” (Joh. 5,44).

Hvordan kan vi si at vi vandrer med Den levende Gud så lenge vi ønsker å imponere andre med vår åndelighet, og er opptatt med å få andre til å tro at vi er rettferdige, spesielle eller ”salvede”? Først når vår lengsel etter å ære ham er så stor at vi er villige til å gi avkall på all menneskelig ære, vet vi at vi har et rett forhold til Gud.

Blekner ikke all menneskelig ære i lyset fra hans herlighet? På samme måte som Jesus prøvde ektheten i fariseernes tro, setter han også oss på prøve: ”Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre?”

Den ære mennesker kan gi oss, er ikke mye verd! Det er en dårlig grunn å bygge sin lykke på! I Ikonium forsøkte menneskene å tilbe Paulus. Men det gikk bare noen få dager før de jublet over å ha steinet ham (Apg. 14,11-19). Og den samme byen som sang og hilste Jesus velkommen som ”konge…ydmyk, ridende på et esel” (Matt. 21,5-9), brølte ”Korsfest ham!” mindre enn én uke senere. Søker vi å bli æret av mennesker, blir en kastet omkring på usikkerhetens hav.

Vi må spørre oss selv hvem vi søker å ære med våre liv, Gud eller oss selv? Jesus sa: ”Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære…” (Joh. 7,18a). Når vi taler ut fra oss selv og om oss selv, søker vi da ikke selv den ære og pris som bare tilhører Gud? Når vi søker vår egen ære, faller vi hodestups inn i tomhet og selvbedrag. ”Men,” fortsatte Jesus, ”den som søker ære for ham som har sendt ham, taler sant, og det er ikke urett i ham” (Joh. 7,18b). Den hjerteholdning som gjorde at Jesu motiver alltid var rette, må også bli vår. Våre motiver er rette, bare i den grad vi søker Guds ære! Bare i den grad vi er opptatt med hans ære som har sendt oss, vil våre hjerter være fri for urettferdighet!

La oss derfor av hele vårt hjerte søke Guds ære, og la oss fortsette med det helt til vi finner ham. Når vi får se Jesu natur, når våre øyne får se ham, vil vi, på samme måte som Job, forakte oss selv og ”vise vår anger i støv og aske” (Job 42,1-7). Når vi får bade i hans herlighet, vil vi bli renset fra ethvert ønske om å søke menneskers ære.

Når vi i sannhet finner ham, er det ingen som trenger å fortelle oss at vi skal være ydmyke. Ingen trenger å overbevise oss om at vår gamle natur er som skitne filler. Når vi i sannhet finner Gud, vil det som mennesker setter høyt, bli avskyelig i våre øyne (Luk. 16,15).

Å finne Gud er det viktigste av alt. Ta en dag, en uke, en måned og bruk ikke tiden til noe annet enn å søke ham – hold ut helt til du finner ham. Han har jo selv lovet: ”Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg meg finne av dere” (Jeremia 29,13b-14a). Gi deg ikke før du finner Gud, og når du har funnet ham, så bestem deg for å bruke resten av livet til å søke hans ære.

Når du kommer nær ham, vil noe bli levende i deg, noe evig, noe Allmektig! I stedet for å se ned på andre mennesker, vil du forsøke å løfte dem opp. Du vil bo i Guds nærhet, og du vil være hellig fordi han er hellig!