Visjon fra 1933

Visjon 1933
I juni 1933, leide Bill et stort sirkustelt satt opp på et tomt areal i Jeffersonville, ifølge sin plan om å holde en to uker lang vekkelse. Søndagen før vekkelsesmøtene hans begynte, mens han forberedte seg til søndagsskolen, fikk han en visjon ulik noe annet han før hadde opplevd. Han kunne se verden brette seg ut som en bordduk foran seg, og det virket som om han bevegde seg i tid. Han så soldater med olivenfarget hud marsjere i takt, bajonetter som blinket på toppen av riflene deres; deretter så han disse soldatene angripe en mørkhudet gruppe mennesker, som kjempet tilbake med spyd, høygafler og ljåer.
 
En røst talte bak ham og til høyre for Bill, utenfor hans synsrekkevidde. Det var den samme røsten som hadde talt til ham da han var syv år gammel; en dyp, kraftig stemme som sa: ”Benito Mussolini vil invadere Etiopia og ta det. Det fattigere landet vil falle for ham. Italia vil deretter prøve å invadere andre land, men vil feile, og Mussolini selv vil få en lite ærefull ende.”
 
Scenen forandret seg. Bill så en hær av menn kledd i mørkegrønne uniformer og kjempe mot soldater kledd i grått. Bill kunne se stridsvogner og eksplosjoner og et vidt nettverk av betongbunkere, kanoner, maskingeværstillinger, og piggtråd. Røsten bak ham forklarte: ”Fra Tyskland vil den unge østerrikeren, Adolf Hitler, dra verden inn i krig. Amerika vil også gå til krig, og i prosessen vil Franklin Roosevelt bli valgt til president for fjerde gang. Tyskland vil befeste seg bak en vidtstrakt betongmur, og Amerika vil betale en enorm pris av liv for å bryte gjennom denne muren. Men Tyskland vil bli beseiret og Hitler vil få en mystisk ende.”
 
Igjen skiftet scenen seg. Han så Europa bre seg ut som et kart foran ham, og han så landegrensene forandre seg og omskape seg til nye politiske seksjoner. Røsten sa: ”Det er tre politiske ideologier som kjemper om dominans i verden i dag: fascisme, nazisme og kommunisme. De to første vil bli til intet, men kommunismen vil blomstre. Se på Russland, Nordens konge.”
 
En fjerde gang endret scenen seg. Krigen i Europa ble til en blåfarge og forsvant inn i historien igjen. I dens sted var Bill vitne til enorme fremskritt i teknologi som bredte seg ut over jordkloden. Blant andre fantastiske ting, så han strømlinjede biler runde som egg, som reiste nedover et velutbygd motorveisystem. Han så til og med en bil uten sjåfør. Menneskene på innsiden satt vendt fra frontvinduet, og konsentrerte seg i stedet om et fornøyelsesspill mens bilen elektronisk styrte seg selv nedover veien. Røsten kommenterte ikke noe, og scenen forandret seg for femte gang.
 
Nå så Bill kvinner med langt hår som hadde på seg lange kjoler, mens de marsjerte med plakater, og krevde retten til å stemme. Da den retten ble gitt dem, så han at de valgte en ung mann som president for USA. Deretter så Bill at kvinnene klipte av seg håret sitt. Noen av kvinnene tok på seg bukser, mens de andre fikk kortere skjørter og gjorde blusene sine mindre inntil klærne deres var på størrelse med, og hadde fasong som fikenblader.
 
For sjette gang forandret visjonen seg. Bill så at en vakker kvinne reiste seg i USA, elegant kledd. Men til tross for hennes vidunderlige ytre, syntes det å være en ubeskrivelig hardhet rundt henne. Stor makt ble gitt henne og hun dominerte landet med sin autoritet.
 
Røsten til høyre for Bill sa: ”Se en gang til.” Bill snudde seg litt for å se det syvende og siste synet – USA lå utstrakt foran ham i kaos og ruiner. Kratre var overalt på bakken, og rykende hauger av ruiner og avfall gjorde lufta svart. Så langt som Bill kunne se, var landet tomt for mennesker. Så forsvant visjonen..
Kilde: Boka "Det overnaturlige -  Bill B.s liv"