Torsdag 21 November
-Jeg har bedt til Gud om at jeg ikke må bli syk
-Jeg har bedt til Gud om at jeg ikke må bli syk
Ole Hallesby beretter:
”Min far fortalte om en troende kvinne han kjente.
Hun var ugift og hadde ingen nære slektninger. Da alderen begynte å la seg merke, gikk hun en dag til en av sine naboer, en troende, velsituert bonde og sa til ham:
- ”Jeg har 1200 daler. Vil du ta imot dem og så ta meg i ditt hus og beholde meg til jeg dør?”
- ”Nei,” sa han, ”det kan bli dyre penger. Du kan bli liggende lenge syk, og det kan bli vanskelig for oss.”
- ”Nei, jeg blir ikke syk,” sa hun.
- ”Å, det vet verken du eller jeg noe om,” sa han.
Da så hun ham rolig inn i øynene og svarte:
- ”Jo, jeg vet det. Jeg har bedt til Gud om at jeg ikke må bli syk.”
Det overbeviste nå likevel ikke ham. Og hun måtte gå.
Så gikk hun til en annen troende bonde der i grenden med det samme tilbud. Og han tok imot henne i sitt hus. Der bodde hun så i mange år, rask og rørig, og varm i sitt gudsliv. En velsignelse for hele huset. Hun deltok i arbeidet hver dag. Og satt ved sin rokk så trutt som noen av de andre.
En morgen kom hun ikke inn til frokost som vanlig. Da de gikk for å se etter henne, fant de henne død i sengen, uten en trekning i ansiktet. Helt smertefritt hadde Herren hentet henne, mens hun sov. Hennes bønn var hørt – hun ble ikke syk. Om kvelden hadde hun rask og rørig forlatt sin rokk som vanlig.
Hvorfor ba hun om å slippe sykdom? Var det for å unngå lidelser? Nei, det var for å spare de gode mennesker som tok henne i sitt hus, for all den møye som hennes sykdom ville påføre dem.
Denne hendelsen har vært til stor trøst og hjelp for meg. Den har lært meg å be for min død. Ikke bare at jeg for Kristi blod må få dø salig, men også at jeg ikke må vanære Gud ved min død. Og at mine kjære må få stå igjen med full og trygg visshet om at jeg døde som en frelst synder (Hallesby, 1978:166-7).”
Kilde: Hallesby, Ole. 1978. Fra Bønnens verden. Luther Forlag: Oslo