Boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane, kapittel 6: "Jeg vil ikke komme i hu deres synd."

Kapittel 6:

 

"Jeg vil ikke komme i hu deres synd"

Veien til hellighet går gjennom en stadig sterkere opplevelse av Guds nåde.

 

Å fjerne syndens barrierer

 

Har du noen gang snakket nedsettende om en god venn til andre mennesker? La du merke til at det ble noe stivt og kunstig over samtalen neste gang dere møttes? Du var ikke like åpen og ærlig mot ham som du pleide. På grunn av din synd var det blitt en liten, men merkbar avstand mellom dere. Dersom du ikke omvender deg, vil du, selv om du ikke har dårlig samvittighet, begynne å unngå den du har såret. Om du ikke unngår vedkommende sosialt, vil ditt hjerte holde en viss avstand til ham. Tidligere delte dere kanskje alt, men nå er denne følelsen av å kjenne hverandre til bunns, borte. Dersom det ikke skjer en omvendelse, vil avstanden mellom dere sannsynligvis øke, helt til det spesielle forholdet mellom dere er fullstendig utvisket. Kanskje ingen av dere forstår hvorfor dere fjerner dere fra hverandre, men årsaken er at den gjensidige kjærligheten dere hadde, dør fordi du syndet og ikke omvendte deg.

Forholdet mellom mennesker holdes ved like gjennom åpenhet og ærlighet, og slik er det også med vårt forhold til Gud. Når vi synder mot ham, reiser vi ubevisst opp en mur mellom himmelen og oss selv. Vi fortsetter kanskje å delta i møter og gudstjenester, men i våre hjerter oppstår det en følelse av avstand og tilgjorthet. Alle slike forsvarsverk som vi reiser for å holde Gud på avstand, vil til sist bli et fengsel. Det er våre egne synder som tar oss til fange. Slike forsvarsverk blir stadig sterkere, og til slutt blir de festninger som gjør det mulig for demoniske makter å påvirke oss.

Til sist vil de murer vi har reist mellom Gud og oss gjøre at våre sjeler blir fanger som holdes vekk fra Guds nærvær. Vi sitter fast i mørket utenfor, det samme mørket som kjennetegner Helvete.

Men Guds kjærlighet er så stor at den ikke bare setter oss fri fra våre synder; den setter oss også fri fra de negative virkningene synden har på vårt samfunn med ham. Hans løfte til oss er: ”…deres synder…vil jeg ikke minnes mer” (Hebr. 10,17). Hver eneste gang vi ber om tilgivelse, blir vårt samfunn med ham nytt og sterkt igjen.

Gjennom sin fullstendige tilgivelse – som er så total at han ikke en gang husker hva galt vi har gjort – har Gud gitt oss en evig løsepenge for enhver synd vi av hjertet ber han tilgi oss. I sin store kjærlighet har han sørget for at vi kan ha ekte og uhindret samfunn med ham, også mens han holder på å bearbeide våre hjerter og forme våre holdninger etter sin vilje.

 

Jesus betalte prisen

 

”I Ham har vi forløsningen som ble vunnet ved Hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er Hans nåde, som Han i rikt mål har latt oss få” (Ef. 1,7-8a).

Hva er forløsning? Forløsning betyr å ”betale en gjeld” eller ”innfri en forpliktelse”. Vi hadde et gjeldsbrev mot oss, vi skulle pågripes og stilles til ansvar. Innfor Gud er vi alle gjeldsofre, men Jesus betalte gjeldsbrevet vårt da han døde på korset.

”Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men Han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet Han tilga oss alle våre synder. Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk Han ut og tok det bort ved å nagle det til korset” (Kol. 2,13-14).

Det skjedde noe fantastisk med deg i det øyeblikk du tok imot Jesus i ditt hjerte. Da satte vår Far i Himmelen sitt stempel på alt vi hadde gjort galt, hver ond tanke, hvert ukjærlig ord, hver ondskapsfull handling – alt som gjorde oss fortjent til straff: FORLØST, BETALT I SIN HELHET! Han betalte prisen, ikke bare for de synder vi til da hadde gjort, men for enhver synd vi av hjertet ber om tilgivelse for i dette øyeblikk! Alle våre synder er for alltid tilgitt og glemt.

Hebreerbrevet 10,14 forteller oss at ”…med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne”. Og i Kol. 1,19-22 kan vi lese: ”Det var Guds vilje å la hele Sin fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forsone alle ting med Seg Selv, alt i Himmelen og på jorden, da han skapte fred ved Hans blod, på korset. Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av deres onde gjerninger. Men nå har Han forsonet dere med Seg Selv, da Kristus led døden med Sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville Han stille dere fram for Seg”.

Når det gjelder syndespørsmålet, trenger vi virkelig å fatte rekkevidden av Jesu verk på korset. Når vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi nå fred med Gud på grunn av vår Herre, Jesus Kristus (Rom. 5,1). Sett med Guds øyne, er vi fri fra synden. Det er her i tiden, og spesielt i vårt sinn, at synden fremdeles har et tak på oss.ø Men i sin store kjærlighet fjerner Gud de murer som våre synder har skapt mellom ham og oss.

Det er viktig at vi her understreker at Gud ikke har senket sitt krav til hellighet. Han vet imidlertid at vi aldri vil bli hellige dersom vi er redde for å komme i nærheten av ham. Det er jo bare i ham det er hellighet!

Han har derfor både tilgitt oss og forsonet oss med seg selv gjennom Jesus. Og Jesu Kristi offerblod har betalt alle menneskers skyld dersom vi, gjennom omvendelse og tro på Jesus, oppriktig søker samfunn med Gud.

 

Og Herren sa: ”Jeg husker ikke”

 

Vi har bare i liten grad fattet omfanget av den evige forløsningen. Hvor mange ganger vil Gud tilgi deg? Dersom du i ditt hjerte virkelig har bestemt deg for å følge ham, vil han utslette din synd like ofte som du ber ham om det! Vil han tilgi deg selv den verste synd du kan tenke deg? Ja! Du må kanskje leve med konsekvensene av det gale du har gjort, men Guds forløsende kraft er så stor at det allikevel vil være mye verdifullt du kan få del i. Men når det gjelder selve synden, vil ikke Gud bare tilgi deg. Han vil fullstendig fjerne den fra sitt minne dersom du dypt og oppriktig angrer og omvender deg.

En viss profet hadde nådegaven til å se inn i menneskers liv. Under en gudstjeneste ba han for en presbyteriansk pastor og kona hans. Ved hjelp av Åndens gave kunne han fortelle om parets fortid og deres nåværende situasjon før han ga dem del i noe de senere skulle få oppleve. Dette gjorde et sterkt inntrykk på paret, og da profetien en måned senere gikk i oppfyllelse, tok den presbyterianske pastoren med seg to andre pastorer med koner til en forbønnsgudstjeneste med denne profeten.

Kunnskapsordet var spesielt klart denne kvelden, og pastor nr. to med kone var forundret over hvor nøyaktig profeten kunne fortelle dem om deres situasjon. Det tredje paret kom fram, og igjen var kunnskapens gave i funksjon. Profeten talte til mannen, åpenbarte hans fortid, den aktuelle situasjon og ting som senere skulle skje. Så snudde denne Guds mann seg mot den tredje pastorens kone. Han begynte å tale om hennes fortid, men plutselig stoppet han.

 

”Du har tidligere begått en stor synd.”

 

Kvinnen trodde at hennes tidligere feiltrinn nå skulle bli åpenbart, og hun ble blek og lukket øynene. Det ble stille i forsamlingen, og folk satt ytterst på stolene. Så fortsatte profeten: ”Jeg spurte Herren: ”Hvilken synd var det hun gjorde?” Og Herren svarte: ”Jeg husker ikke!”

 

Herren var tro mot sitt løfte: ”Jeg vil ikke komme i hu deres synd”. Selv om denne pastorkona mange ganger hadde bedt om renselse, hadde hun allikevel ikke klart å fatte dybdene i Guds tilgivelse. Gud hadde kastet hennes synd i glemselens hav. Han hadde tatt den bort ”så langt som øst er fra vest” (Salme 103,12). Hennes synd var betalt og fjernet fra alle andre steder enn fangerommet i hennes eget sinn. Og nå fjernet han den, i sin store nåde, også derfra!

 

Vi sleper rundt på store byrder, vi lar oss begrense av skyld og anklager fordi vi ikke har tatt imot Guds fullstendige og fullkomne tilgivelse. I Jesaja leser vi: ”Jeg, ja Jeg, er Den som utsletter dine misgjerninger for Min skyld; dine synder kommer Jeg ikke mer i hu” (Jesaja 43,25).

Tenk, hvilken stor Gud vi tjener! Hans kjærlighet til oss er vidunderlig! Han er vår Forløser! Han er vår Frelser!

Dersom du er villig til å tilgi andre, så vil han tilgi deg like ofte som du av hjertet vender deg til ham med din bønn om tilgivelse. Han lover at han ikke mer vil komme i hu dine synder! Han som kaller oss inn i sin fullkommenhet, har også gitt oss alt vi behøver for å kunne nærme oss ham. Hellighet er, i stadig sterkere grad å oppleve Guds nåde i sitt liv.