Kapittel 7 i boka "Ved Mesterens føtter" av Sadhu Sundar Singh

Kapittel 7

 

1.Å be er, så å si, å samtale med meg – å leve i samfunn med meg, å bli i meg, å bli meg lik. Det er en type insekter som spiser gress og blader og lever i planter og får samme farge; polarbjørnen lever i den hvite snøen og blir likeledes hvit; den bengalske tigers egen kropp tar utseende som rørene og gresset. På samme måte vinner de som lever i bønn og i det åndelige liv, i samfunn med meg, som englene og de hellige, en natur som ligner min.

 

2.Da jeg en kort stund åpenbarte meg i noe av min herlighet for Peter og Jakob og Johannes på fjellet, kom bare to av de hellige, Moses og Elias, og viste seg et lite øyeblikk, men apostlene ble så henført av herligheten ved denne velsignende forsmaken på himmelen, at de var klare for å lage tre boliger til å være i der (Matt.17,1-5). Hvordan vil det da ikke bli når de ved det endeløse bestemmelsessted, sammen med talløse hellige og engler, skal gå inn til evighetens fulle herlighet? Hvilken fantastisk glede det blir, hvor det ingen tanke blir om å miste det eller noen forandring (Joh.17,24). Og bønnens mennesker blir aldri stående alene, men jeg selv er alltid hos dem og mine hellige meget ofte (Matt. 28,20).

 

3.Det er ikke noe spesielt stort å kunne bruke og herske over ville dyr, lyn, lys eller vind og naturens andre elementer, men det er i sannhet en stor sak og en nødvendig plikt å herske over Satan og selvet og dets lidenskaper; og til dem som lever et bønnens liv gir jeg nåde til å overvinne all fiendens velde (Luk. 10,17-20). Mens de fremdeles er i verden, er de så å si i meg, og lever på himmelske steder (Ef. 2,6). Satan er lavt nede, og de er høyt oppe hvor han ikke kan nå dem, og på den måten er de fullkomment trygge i meg. Og de mennesker som behersker naturens krefter har bare sitt område i luften og firmamentet nå, men bønnens mennesker seirer over Satan, verden, og seg selv, og har sitt blivende sted i himmelen.

 

4. På samme måte som bien suger og samler honningen fra blomstene uten å skade deres farge eller duft, slik henter den som ber glede og gagn fra Guds skapning uten å skade den på noen måte. Som biene samler honningen sin fra forskjellige steder og forskjellige blomster og samler det på ett sted, slik blir den bedendes følelser og tanker hentet fra alle skapte ting, og i forbund med Skaperen samler han i hjertet sitt den virkelige honning og er alltid trygg i ham. Overalt og under alle forhold, utvinner han glede av kjærligheten, Guds meget herlige honning.

 

5. Nå er det tid for å samle i våre hjerters kar Den Hellige Ånds olje gjennom bønn, etter de tre kloke jomfruers eksempel (Matt. 25,1-13); ellers blir det intet uten sorg og fortvilelse som med de fem dårlige jomfruer. Nå er det tid til å samle mannaen i beredskap til den virkelige sabbat, eller blir det ikke noe annet enn smerte og ve (2. Mos. 16, 15 og 27). Be derfor at deres ”flukt ikke må skje om vinteren”, det vil si på en tid med hard nød som døden eller den ytterste dag; eller ”på sabbaten”, - det vil si herredømmet i tusen år og den evige hvile (Matt. 24,29). For anledningen kommer aldri igjen.

 

6. På samme måte som skikkelsen og utseendet og fargen og tilbøyelighetene blir forandret ved klimaets virkninger, slik får også de som lever i den himmelske verden i samfunn med meg, sin åndelige skikkelse, utseende, farge og tilbøyeligheter forandret fra sin tidligere natur til min skikkelse og uforanderlige herlighet.

 

Med den samme finger som jeg skrev loven (2. Mos. 31, 18), som forkynte Belsasar hans tilstand og dom (Dan. 5,5 og 27), skrev jeg på jorden de menns skjulte synder som uten å være oppmerksom på sin egen syndighet, ville domfelle kvinnen som var grepet i hor og straffe henne, slik at de gikk ut den ene etter den andre, skamfulle og forvirret (Joh. 8,6-10). Med denne fingeren viser jeg nå mine tjenere i hemmelighet deres synd og sår, og når de oppriktig angrer, rører jeg ved dem med den samme finger og leger dem; og som et barn holder rundt om sin fars finger og går ved hjelp av den, slik fører jeg mine barn med denne samme finger fra denne verden til deres evige hjem og hvilested (Joh. 14, 2,3).

 

7.Mange ber til Faderen i mitt navn, men de blir ikke i meg mens de gjør det. Det vil si at de bare har mitt navn i sin munn og på sine lepper, men ikke i sitt hjerte og i sitt liv. Det er derfor de ikke får det de ber om. Når de er i meg og jeg i dem, da får de hva som helst de ber Faderen om. For når det er slik, vil de under Åndens veiledning kun be om det som herliggjør Faderen og er til det gode for dem selv og andre. Ellers får de samme slags svar fra Faderen som en ond sønn fikk fra en stattholder som hans far hadde gjort tjeneste under med stor tapperhet og navnkyndighet. Da sønnen sendte en bønnhørelse til stattholderen i sin fars navn og ba om beskjeftigelse og gunst, bød stattholderen som visste om hans dårlige ferd og onde gjerninger, at han ikke skulle be om ting i sin fars navn, men først etterligne sin fars eksempel og bli som ham, - det vil si, ikke ta hans navn på sine lepper, men gjøre hans gode levnet til sitt, og så fremstille seg, og da ville hans bønn bli innvilget.

 

8.Mellom dem som bare tilber og ærer meg med leppene og dem som gjøre det med hjerte og sjel, er det en stor forskjell. Det var således en av dem som dyrker meg, som alltid ba for en annen – som var en disippel i navnet -, at hans åndelige øyne måtte bli åpnet slik at han forsto sannheten. Samtidig ba en annen alltid om at han som dyrket meg i sannhet, måtte bli blind. Til sist ble den sanne disippels bønn hørt, som ba i kjærlighet etter Guds vilje. Da fikk han som bare var en troende i navnet, åndelig syn og ble en sann disippel, og var alltid siden en oppriktig bror til min sanne tjener.

 

9.Ting som er umulig for mennesket blir mulig gjennom bønn. Slik opplever de i sitt liv mirakler som denne verdens vismenn erklærer at strider mot alminnelig sunn fornuft og naturens lover; for deres fornuft og kjennskap til naturens lover er så begrenset at den nesten ikke er til. De forstår ikke hvordan han som fastslo en natur og en lov for enhver skapt ting, ikke er én som ville la seg hemme av sine egne grenser. Denne sanne lovgiver har gjort sin lov så mangfoldig og løndomsfull, at hans kunnskap og hensikt har alle hans skapningers lykke og gagn for øye. Et skrøpelig menneske kan ikke forstår det, for åndelige ting kan bare forstås på en åndelig måte (1.Kor.2,14), og det største mirakel av alle er den nye fødsel. For den som har opplevd dette under i sitt eget liv, er alle slags undere mulig. Den som ikke er født på ny, finner alt umulig. I svært kalde land er det en alminnelig ting at vannet fryser til, slik at vannet i en elv fortsetter å strømme under overflaten, mens vannet i overflaten stivner til, på grunn av den sterke kulden, slik at folk med letthet kan gå over. Hvis du talte om denne bro av vann til folk i varme trakter som alltid kjenner trykket fra varmen, ville de øyeblikkelig erklære at din påstand stred mot alminnelig fornuft og naturens lover. På samme måte er det forskjell mellom dem som er født på ny, som gjennom bønn lever et åndelig liv og uopphørlig ser Guds store gjerninger, og dem som lever et verdslig og materialistisk tilværelse og er helt uten kjennskap til det åndelig liv.

 

10.Hvis noen ønsker å få liv og velsignelser fra Gud ved bønn, må han uten å stille spørsmål tro og adlyde. Mannen med den visne hånd kom til meg, og adlød straks da jeg sa at han skulle rekke ut hånden; slik ble hans visne hånd frisk som den andre (Matt.12,10,13). Sett at han hadde begynt å drøfte saken i ulydighet og vantro og si: ”Hvordan kan jeg rekke ut den visne hånden min? Hvis jeg kunne det, hvorfor skulle jeg da ha kommet til deg? Så helbred først hånden min, og da skal jeg rekke den ut.” Disse uttalelser ville være overordentlig fornuftige etter menneskers oppfatning; men da hadde aldri hans visne hånd blitt helbredet.

 

Slik må den som ber, være lydig, og må i tro rekke ut sine åndelige hender mot meg, dersom de er svake og visne. Så er det min sak å gi liv og velsignelse, og det skal gis ham etter hans behov (Matt.21,22).