Omvendelsen til en homoseksuell

En tidligere homoseksuell forteller:

"En helg dro jeg for å besøke noen venner utenfor byen (der han bodde). Det var mennesker jeg kjente fra tiden før jeg åpent bekjente min homoseksualitet. Vi hadde siden beveget oss i stikk motsatte retninger - de var nå kristne som var sterkt involvert i den karismatiske vekkelsen - og jeg hadde ikke engang fortalt dem om mitt nye liv. Jeg satte imidlertid pris på å besøke dem en gang i blant. Ja, jeg følte meg tiltrukket av deres åpenbare glede og iver.

Under mitt besøk denne gangen, spurte de om jeg ville bli med dem til et bønnemøte. Jeg sa ja, selv om jeg så for meg halvannen kjedelig time. I den dampende varme sommerkvelden kjørte vi til et stort rom der det var fullt av mennesker.

Møtet begynte med at lederen sa et par ord, og så ble det sunget noen sanger. Deretter hørte jeg en lav mumlig av folk som ba. Det virket som om det hele så vidt var begynt da lederen reiste seg igjen. Han virket litt nervøs. Jeg kan fremdeles høre ordene hans:

-Herren har fortalt meg at det er noen her i kveld som har praktisert homoseksualitet. Han vil du skal vite at Han elsker deg og tilgir deg.

Dette milde budskapet slo ned i meg som et lyn. I årevis hadde jeg skjøvet barndommens Gud ut av tankene mine. Nå talte Gud til meg. Og Han sa ikke bare hallo, nei, Han ba meg slutte å leve på den måten jeg gjorde.

Resten av møtet kjempet jeg med meg selv. "Hvorfor trenger jeg tilgivelse?" tenkte jeg. "Jeg har da ikke gjort noe galt!" Men så begynte barnelærdommen å strømme på: Hvem Gud var, hva det betød at Han elsket meg, hva det ville si å forkaste Ham. Til slutt kokte den indre diskusjonen ned til følgende: "Jeg vet nok om Gud til å vite at hvis Han taler til meg - og det tror jeg Han gjør - så er det eneste fornuftige jeg kan gjøre, å gjøre som Han sier."

Da møtet var over, vendte jeg meg til vennene mine. "Det budskapet var til meg", sa jeg, "og jeg ønsker å gjøre det Gud sier."

...Etter en tid følte jeg meg klar til ekteskap, og jeg forelsket meg i den kvinnen som nå er min kone. Vårt liv sammen har vært mitt stadige gledestema."

(Kevin Springer, medforfatter til boka "Evangelisering i ånd og kraft. Tegn og under i dag", møtte han som skrev dette vitnesbyrdet. Åtte år etter sin omvendelse var han fortsatt en sterk kristen. Han og hans kone hadde tre skjønne barn. Da han tenkte på hvordan han hadde opplevd sin omvendelse, sa han: "I årevis før jeg ble en kristen, følte jeg meg nervøs sammen med karismatikere. Jeg var urolig fordi jeg fryktet at Gud skulle åpenbare min homoseksualitet for dem. Men da jeg var med på det møtet der jeg ble omvendt, var jeg ikke lenger på vakt. Og akkurat da jeg lot "guard'en" falle, kom Guds kraft til meg" (Wimber & Springer, 1985, s. 51-53).

Kilde: Wimber, John & Springer, Kevin. (1985). Evangelisering i ånd og kraft. Tegn og under i dag. Kvinesdal: Logos Forlag.

Originalkilde for vitnesbyrdet: Anonymt, "Where the Spirit of the Lord Is", i New Covenant, Oktober 1978, side 15-16.