Å holde sin sti ren

Kapittel 9

Å holde sin sti ren

 

Skriften forteller oss at Herren er den som holder oss oppe. Men det betyr ikke at vi slipper fristelser. Til og med Jesus ble jo fristet. Det er nettopp midt i prøvelser og fristelser at Gud holder oss oppe. Og det skjer ved hjelp av hans Ord. Dersom vi skal være hellige, må vi derfor ha et dypt personlig forhold til ham som Bibelen kaller Ordet.

 

Å sette pris på ordet

 

”Hvordan kan den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord. Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill, bort fra dine bud! I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg” (Salme 119,9-11).

Spørsmålet er ikke: ”Hvordan kan den unge bli ren?”, som om det var umulig for et ungt menneske å ha et rent hjerte. Spørsmålet er i stedet: ”Hvordan kan han holde sin sti ren?” Et rent hjerte er noe en kan få og bevare ved å leve i samfunn med Guds Ord.

Hvordan kan den unge holde sin sti ren? Skriften sier: ”Ved å holde seg til dine ord. I hjertet gjemmer jeg ditt ord” (Salme 119, 9-11). Det er ikke nok å kjenne Bibelen – vi må komme dit hen at Guds levende Ord blir vårt kjæreste eie. Å sette pris på Ordet vil si å elske det, selv når det trenger så dypt at det ”kløver sjel og ånd”. Å elske ordet er å våge å være sårbar, selv når det ”dømmer hjertets tanker og planer” (Hebr. 4,12). Ordet avslører våre motiver. Det er Åndens lampe som opplyser mørket i våre hjerter med sitt lys. Dette lyset setter oss fri fra det grep skjulte synder har på våre liv. Det skaper smerte, men det helbreder også når det får trenge inn til dypet av vårt vesen. Herrens Ord er, når det smelter sammen med Den Hellige Ånd, det som likedanner oss med Kristi bilde. Hellighet kommer til den som setter pris på Ordet.

 

Ordet er Gud

 

Mange leser Skriften bare for å få bekreftet det de allerede tror. Selv om de leser hele Bibelen, oppdager de ikke annet enn en del læresetninger. I stedet for å tro det de leser, leser de bare det de allerede tror, og de finner sjelden nye sannheter i Ordet. Baptister ser bare det de selv tror på, pinsevenner og karismatikere får bekreftet sine synspunkter, mens katolikker og andre kirkesamfunn finner holdepunkter for helt andre ting. På samme måte som jødene ble ”døpt til Moses” (1. Kor. 10.2), blir kristne ofte døpt til sitt kirkesamfunn. Når de er fullærte, er deres sinn gjennomsyret med en undervisning som gjør at de er mer likedannet med sitt kirkesamfunn enn med Jesus.

Skal vi i stadig større grad bli lik Jesus, må vi døpes med Kristi Ånd, slik at vår troskap og lojalitet blir til ham, og ikke til noe kirkesamfunn. Når en er døpt til Kristus, blir ens ånd ikledd Kristus (Gal. 3,27). En sann disippels lengsel er å likne Jesus Kristus både når det gjelder hellighet og kraft. Vi vil ikke slå oss til ro med et par dusin bibelvers som riktignok ”frelser” oss, men som samtidig gjør oss immune når det gjelder den fylde Gud har for oss!

Du er en Jesu disippel. Den fulle sannhet om Guds rike finner du først når du ser all Jesu undervisning i sammenheng. Du må derfor lære deg å elske hvert eneste av de ord som gikk ut av Jesu munn!

Ordet er Gud. Ordene i Skriften er ikke Gud, men den Ånd som taler til oss gjennom ordene, er Gud. Og denne Hellige Ånd må æres som Gud. Når du søker Herren, bør du derfor plassere Bibelen ved fotenden av sengen og knele mens du leser. Søker du ikke å møte den Allmektige? Be om at du ikke bare må lese med forstanden, be Den Hellige Ånd tale til ditt hjerte gjennom Ordet. En sann disippel skjelver når Gud taler (Jes. 66,2). Forbered ditt hjerte i ærefrykt og tilbedelse. Når du åpner de forskjellige biblene du har foran deg og kneler i ydmykhet for Herren, vil Ordet bli podet inn i hjertet ditt, slik at det blir en del av din natur (Jak. 1,21).

Du skal altså ikke lese for å få bekreftet dine forutinntatte holdninger og læresetninger. I stedet kan det en gang i blant være verdifullt, under bønn, å grunne på det andre mener. Skriv ned det Ånden taler til deg, og husk på at det er den livgivende Ånden – ikke bokstaven – som gir liv (2. Kor. 3,6).

Les med en ydmyk holdning, vær alltid villig til å omvende deg, og selv om du ikke helt og fullt kan lyde Ordet, så bevar det i ditt hjerte. Det er her de fleste gjør feil. Dersom det de leser virker umulig eller ufornuftig, rent menneskelig, forkaster de det. Men Jesus sa: ”Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord” (Joh. 14,23). Mange ganger er det slik at før du er i stand til å lyde Ordet, må du holde fast på det. Gud må virke i deg ”både å ville og å gjøre” (Fil. 2,13). Først gjør Gud deg villig, deretter gjør han deg i stand til å gjøre det.

I denne prosessen må du la Ordet såre deg, korsfeste deg. Selv om det fører til lidelse, må du ikke slippe det. Se på hver eneste befaling i Bibelen, hvert eneste ”dere skal være…”, som et løfte Gud vil oppfylle i ditt liv når du trofast holder fast på hans Ord. Når du i tro holder fast på hans Ord og i ditt hjerte gleder deg over hans bud, vil Ordet selv bringe nåde og forvandling til ditt hjerte.

Vi bør alle lagre så mye som mulig av Bibelen i vårt hjerte. En effektiv måte jeg har benyttet, var å begynne med daglig å lese fem kapitler fra Mosebøkene. Deretter leste jeg høyt fem salmer. Om salmisten gråt, gråt jeg også, om han gledet seg, ga jeg også uttrykk for glede. Jeg studerte så inngående et kapittel fra Ordspråkene og tre kapitler fra profetene. Deretter leste jeg tre kapitler i NTs brever før jeg avsluttet med et kapittel fra evangeliene. I alt gjennomgikk jeg ca. atten kapitler om dagen. Ved å lese på denne måten, fikk jeg med meg et balansert inntak av de ulike bibelske sannheter.

Kanskje du ikke kan lese så mye hver dag. Men uansett hvordan du velger å legge opp studiene dine, bør du hele tiden sørge for å kombinere Det gamle og Det nye testamente. Jeg fortsatte med programmet mitt helt til Den Hellige Ånd begynte å tale til meg og levendegjøre Ordet. Når Ånden talte, æret jeg ham ved å følge hans ledelse, og jeg skrev nøyaktig ned alt han lærte meg. Neste dag begynte jeg på nytt med å knele for Ordet og fortsatte studiene der jeg slapp.

Ha alltid papir og blyant med deg. Om natten kan du ha en notisbok liggende på nattbordet. Gud taler nemlig til sine elskede barn, selv når de sover. Vårt kall er å være i ham, ikke bare å komme på besøk.

Målet er at vi til slutt skal være helt overgitt til Jesu ord. Evangeliene må bety mer for oss enn alle andre bøker i Bibelen. Forkynnere har ofte lettere for å ta utgangspunkt i det Paulus eller en av de andre apostlene har sagt, enn i det Jesus har sagt. Men Paulus sa jo: ”La Kristi ord få rikelig plass hos dere” (Kol. 3,16). Det var Kristi ord som forvandlet alle apostlene. Apostelen Johannes sier: ”Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud” (2. Joh. 1,9).

Vi er kalt til å leve i Jesu undervisning. Men de kristne har, typisk nok, brukt liten tid på Jesu ord. I stedet for å leve i ham, har de vært fornøyd med å lese om ham. Det finnes undervisningsbøker om alle sider ved det kristne livet. Det har fått oss til å tro at det å lese bøker er det sentrale i kristenlivet. Hele tiden lærer vi nye sannheter, men likevel lærer vi aldri Sannheten å kjenne (2. Tim. 3,7). La oss aldri glemme at det er i Jesus vi finner Sannheten (Ef. 4,21).

Derfor er det så viktig at vi blir værende i det Jesus lærte, også når vi er opptatt med å studere resten av Skriften. Det var bare Jesus som døde for våre synder. Å leve så nær ham som mulig må være det eneste mål vi har for vår åndelige innsats.

Du må utvikle din hørsel slik at Ånden når som helst kan tale til deg om hva som helst. Dersom du ærer ham, vil han ære deg. Bevar hans Ord i ditt hjerte, og han vil gi deg en hellighet som holder innfor Gud. Han vil holde din sti ren.