Tirsdag 22 Oktober
-Dere kjenner meg ikke, men dere skal bli kjent med meg.
-Dere kjenner meg ikke, men dere skal bli kjent med meg
Hamideh Solaty møtte Jesus i et syn som sjuåring, men forsto det først 18 år senere da hun leste i Åpenbaringsboken.
Hennes liv som kristen har kostet henne både forfølgelse og drapsforsøk – i Norge.
-Jeg var sju år da far døde av en uhelbredelig sykdom. Far og jeg hadde et nært forhold. Da jeg var liten, bodde vi i nordvest-Iran, nær Aserbajdsjan. Men far ønsket at vi skulle få mulighet til god utdannelse, så derfor flyttet vi til hovedstaden Teheran. Jeg var en åpen og livlig jente, men da far døde ble jeg innesluttet og stille. Det gikk tregt på skolen, lærerne ble bekymret og legen ga meg sovetabletter.
-Familien min var tradisjonelle muslimer, det vil si at vi feiret de store høytidene, men ellers levde livet. En natt ble jeg sittende på rommet mitt og se ut av vinduene på alle stjernene. Jeg ønsket bare å sove. Da ropte jeg til Gud og sa: ”Finnes du et sted og hører du meg nå, så la meg få sove.”
-Jeg falt i en dyp søvn og drømte at jeg ble flyttet fra soverommet til hverdagsstuen. Jeg sitter midt i stuen på et teppe og ser søsknene mine rundt meg. Jeg spør broren min, Sayed, om hvem som skal passe på oss nå som far er død. Døren går opp og et blendende syn fyller stuen. En ukjent skikkelse i en skinnende kappe trer fram. Han legger hånden på hodet mitt og sier:
-Jeg skal passe på dere.
-Vi kjenner deg ikke, sier jeg. Da sa han at han måtte gå. Jeg tar tak i kappen og ser en naglemerket hånd.
-Dere kjenner meg ikke, men dere skal bli kjent med meg, sier han og blir borte. Da jeg våkner, oppdager jeg at jeg faktisk er blitt forflyttet fra soverommet til stuen.
Var som usynlig for alle
Ropte om et tegn fra Gud - krystallvasen knuste
En dag jeg kom trett hjem fra arbeid, leste jeg noen vers fra Koranen om hva en mann har lov til å gjøre med en kvinne når han føler begjær og tenkte at det kan jeg ikke godta, dette kan ikke være fra Gud. Jeg slengte Koranen vekk, åpnet Bibelen og leste fra Matteus. Øynene falt på ordene "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile". Jeg ropte ut: "Finnes Du, Gud, så gi meg et tegn!" Da kom et lyn gjennom vinduet og pulveriserte krystallvasen fra Iran som sto på bordet.
Hun forteller videre at i 1983 fikk hun sommerjobb i Kristiansand:
-Jeg skulle være tolk for 38 flyktninger fra Iran. En dag jeg satt og spiste med flyktningene, fikk jeg en telefon fra en iraner som presenterte seg som Tony. Han inviterte hele gjengen hjem på middag. I hjemmet hans så jeg med en gang en bok i bokhyllen, "Den hellige skrift", sto det på persisk. Jeg tok den og spurte om jeg kunne få kjøpe den.
-Vent, la oss spise først, sa han. Jeg var så spent at jeg kunne kjenne pulsen dunke i kroppen. Før vi spiste, ba Tony om velsignelse og jeg forsto for første gang at det fantes kristne iranere. Det var også den første bønn jeg hørte på mitt eget språk. Etter maten sa han at nå som vi hadde fått legemlig mat, måtte vi også ta til oss åndelig føde. Han åpnet Bibelen og leste fra Matteus 11, 28: "Kom til Meg, alle dere som strever..." Jeg skalv og tenkte dette er Guds kall til meg. Etterpå fikk jeg Bibelen som han leste fra. Jeg leste hele natten og kom til slutt til Åpenbaringsboken. I første kapittel leste jeg: "...og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet." Da forsto jeg synet jeg hadde som sjuåring. Jeg forsto at det var Herren Jesus jeg hadde sett, og jeg forsto at det var en grunn til at jeg måtte miste min jordiske far. Far var mest religiøs i familien, og han ville være et hinder for meg.
-Legg til hode i mine hender
Utover 80-tallet kom familien til Hamideh til Norge. De ble kristne i tur og orden, og til sist var det bare moren som ikke var kristen.
-Da min yngste bror kom glad og lykkelig med en video for å vise at han var blitt døpt, reagerte mor så sterkt at hun kastet opp blod og sa at vi hadde kastet skam over forfedrene. I lang tid hadde vi derfor svært liten kontakt med henne. På den tiden fikk hun besøk av Stig Magne Heitmann, som da var prest i Kristent Interkulturelt arbeid i Bergen. Han hadde døpt min yngste bror. Mor var urolig og ba om hjelp. Han leste fra Matteus 11, 28. Mor sa da:
-Hvis dette er sant, så la meg bli fri frykten for å være i mitt eget hjem.
Dette skjedde mens jeg ligger på sykehuset for å føde vår yngste datter. Etterpå fikk jeg høre at da Heitmann ba for mor, sovnet hun og fikk besøk av Jesus:
-Legg ditt hode i mine hender, sa Jesus til henne.
Frykten var borte, og mor ble døpt i Hillevåg i 1995.
Drapsforsøk
Mens Hamideh forteller, har hun hele tiden Bibelen hun fikk av Tony foran seg.
-Det er det kjæreste jeg har, sier hun. Men forfølgelse, flere overfall blant annet med ødelagt nakkevirvel, knuste tenner og drapsforsøk i sitt eget hjem i Egersund er også en del av hennes historie.
-Drapsforsøket er grunnen til at vi har ekstra låser og kjettinger på dørene i huset, sier hun og peker på kjellerdøren.
-Det har kostet å følge Jesus, men jeg ville ikke ha unnvært alt det har gitt meg.
Overgrepsmannen opplevde å bli sugd ut i gangen av "Jeg er"
Så forteller Hamideh om da en av brødrene døde og det var begravelse med både muslimer og kristne til stede.
-Det var fantastisk fredfullt, så da kisten ble senket i jorden, sa jeg at nå får broren min møte Gud. Dette sammen med andre ting ble nok litt sterkt for muslimene som var til stede, for noen ble enige om å drepe meg. Det visste selvfølgelig ikke jeg, men en morgen noen dager senere sto jeg i gangen i hjemmet mitt. Plutselig så jeg en skygge i speilet. En maskert mann tok tak i meg og dro meg med inn i stuen. Der slengte han meg i gulvet og ropte:
-Be din siste bønn! Jeg pekte på halsen, for han hadde strammet slik at jeg ikke fikk fram en lyd. Han løsnet litt på grepet og så ba jeg på persisk:
-Hjelp meg - frels denne mannen. Så hørte jeg bare et sus og mannen ble sugd ut i gangen. Der ble han liggende på alle fire og ropte:
-Allah, du er en streng gud, hjelp meg!
-Jeg sa til ham: Gå i Guds fred! Han gikk og jeg ringte mannen min, som kom rett hjem fra jobb og fant meg både gul og blå og med masse avrevet hår. Han ville ringe politiet, men jeg sa nei.
To uker senere ringer denne mannen og sier:
-Du Guds kvinne, be om at jeg må bli frisk.
-Be til Allah, du, for jeg kjente stemmen og var sint.
-Nei, ikke Allah, men til den mannen som sto bak deg og som kastet meg ut.
-Hvilken mann? spurte jeg.
-Den mannen med skinnende kappe og sverd og spyd i hånden og med en krone på hodet hvor det sto "Jeg er"!
Jeg sa at det stemte med beskrivelsen av Herren Jesus. Så pratet vi lenge sammen på persisk, og han fortalte alt om hvordan en gruppe var blitt enige om å drepe meg, og at han skulle få 10.000 kroner for jobben. Noen måneder senere møtte jeg ham på toget, da var han på vei til Oslo for å bli døpt. Selv skulle jeg til Skien for å tale på et bibelstevne.
Vis kjærlighet og be for mennesker med muslimsk kulturbakgrunn
Hamideh ber mye for sine landsmenn fra Iran og Midtøsten. Hun ønsker av hele sitt hjerte at de skal bli kjent med Jesus Kristus.
-Muslimene har en nidkjær gud, og er nidkjære for å gjøre ham til lags. Selv om media sprer muslimfrykt, må vi ikke være redde for muslimene. Muslimene er gjestfrie, og de ønsker kontakt. Bank gjerne på hos din muslimske nabo, gi dem en eske konfekt, ønsk dem velkommen og si at du er der hvis de trenger hjelp. Da vil de åpne sin dør og ønske dere velkommen. Senere kan du gi dem Bibelen på deres eget språk. Be masse for dem, de er våre medmennesker, og Jesus har gitt sitt liv for dem også, avslutter Hamideh og forteller at hun nettopp har fått høre at en mann hun har bedt for i 22 år tok i mot Jesus og ble døpt rett før han døde.
Kilde: Dagbladet Dagen, 26.07.2007, s. 12-13