Kapittel 10 i boka "Ved Mesterens føtter" av Sadhu Sundar Singh

Kapittel 10: Korsets og lidelsens mysterium

 

Disippelen: Herre, hva er meningen med korset? Hvorfor er det lidelse og trengsel i verden?

Herren: 1.Korset er Himmelens nøkkel. Fra det øyeblikk av da jeg gjennom dåpen tok på meg korsets åk på synderes vegne, åpnet Himmelen seg straks, og ved mine tre og tredve og et halvt korsets år, og ved min død på korset, ble Himmelen åpnet for alltid for troende, - Himmelen som før var lukket for dem på grunn av synd. Nå kommer troende straks inn ved meg, når de tar opp sitt kors og følger meg (Joh.14,6), de får den evige salighets lykke som denne verdens mennesker ikke kan forstå, for Himmelen er lukket for vantro. Den vantros erfaring og håp er alene at glede følger etter lidelse, og det er ingen fullkommen glede. Men jeg skjenker mine barn glede i lidelse, og deretter sann glede for alltid, og hvile. Slik tar korset og løfter opp dem som med glede tar opp mitt kors, og fører dem frem til Himmelen i all evighet.

 

2.Lidelse fremkommer ved menneskets fordervede natur og forvrengte tilstand, som varmen ikke passer for den som bor i et kaldt land, og kulden ikke for den som bor i et varmt land. Kulde og varme avhenger av jordens og solens innbyrdes stilling. På samme måte frembringer mennesket et harmonisk eller uharmonisk forhold til Gud ved sin frie viljes virke. Guds bud sikter på menneskets åndelige sunnhet og lykke. Ulydighet mot dem fører til åndelig sykdom og sorg og en usunn tilstand. Men i stedet for å fjerne disse uharmoniske forhold og motsetningsforhold, har Gud forandret dem til en bedre skikkelse; det vil si at de kampfylte og pinefulle forhold vekker menneskets oppmerksomhet for, at han ikke er skapt for denne jord alene, men at dette er et fremmed land (2.Kor.5,1,2,6) og bare er en forberedelse for et virkelig og varig hjem; slik at han ved trengselens trykk stadig holdes våken, så han ikke, av bekymringsløshet og fordi han lar sitt hjerte glemme virkeligheten, skal gå til grunne sammen med denne forgjengelige jord, - og slik at han i samfunn med sin skaper og utfridd fra dette korte livs lidelse og trengsler, for alltid kan gå inn til Himmelens evige glede og salighet.

 

3.Lidelse og trengsler ser meget bittert og giftig ut, men man må huske på, at iblant er legedommen for gift, gift. På samme vis skjenker jeg ofte mine trofaste åndelig sunnhet og styrke ved lidelse og trengslenes bitre og giftige legemiddel. Med det samme full sunnhet er vunnet, da opphører for alltid alle lidelser, for jeg gleder meg ikke over deres lidelser (Klages.3,31-33). Min eneste hensikt er deres evige lykke.

 

4.Liksom kilder med friskt vann bryter frem på mange tørre steder ved rystelsene under jordskjelv, og forfrisker og overrisler og fruktbargjør mange fortørkede steder, slik har lidelsenes rystelser bevirket at kilder med levende vann er sprunget frem fra et menneskes indre. Og i stedet for å knurre, blir han da takknemlig og frydefull (Sal.119,67,71).

 

5.Et barn må nødvendigvis skrike med det samme moren har født det, for at åndedrettet kan få fritt løp i dets sammentrykte lunger: hvis det ikke skriker i det samme det trer inn i sitt nye livsstadium, må man slå det for at det skal gjøre det. Slik får jeg også noen ganger mine barn til å skrike, med lidelsens og motgangens slag, men med den sanneste kjærlighet, for at deres åndelige lunger kan utvides slik at bønnens åndedrett kan få fritt løp og de kan få nytt liv og leve for stedsee.

 

6.Korset ligner valnøtten. Det ytre er bittert, men det er fylt av en velsmakende og styrkende kjerne. Utvendig er det ikke noe skjønt og godt å se, men den sanne art åpenbarer seg alene for den som bærer korset, som finner en kjerne full av åndelig herlighet og fred.

 

7.Da jeg ble iført kjød, bar jeg det strenge kors til menneskehetens frelse, ikke bare de seks timer ved den tid jeg døde, eller de tre og et halvt år som min tjenestes tid var, men i fulle tre og tredve og et halvt år, for at menneskene skulle bli frelst fra dødens hardhet og bitterhet. Liksom det er hardt for et menneske som er renslig å være, selv bare for noen minutter, på et stinkende og skittent sted, slik faller det meget vanskelig for dem som lever i samfunn med meg, å leve midt i en syndeplettet skare. Det er grunnen til at en del bønnens menn, frastøtt av syndens stank, har forsaket verden og dratt ut for å leve alene i ørkener og huler. Tenk godt over den kjensgjerning, at etter at et menneske har fått frelse, begynner han å føle syndens bitterhet så sterk at han finner det vanskelig å leve sammen med sine medmennesker selv en kort stund. Noen går aldri med på å leve blant dem igjen. Hva må da ikke korsets vanskelighet og bitterhet ha vært for meg, som er hellig og hellighetens kilde, da jeg i mer enn tre og tredve år på rad levde blant syndere og stadig var sammen med dem! Å forstå dette og vurdere det rett, er ikke mulig for menneskesinnet, og selv englene ønsker å skue inn i det (1.Pet.1,12). For det var kjent for dem mer enn for alle andre skapte vesener, at Gud er kjærlighet. Det er enda mer vidunderlig og forbausende, at Guds kjærlighet var så vidunderlig og overveldende, at han, for å frelse syndige skapninger, selv tok legemlig skikkelse og underkastet seg et så bittert kors for å at de skulle få evig liv.

 

8.Nå er jeg delaktig i deres kors som tilhører meg og er i meg, og jeg føler deres lidelser skjønt de er skapte vesener og jeg er skaperen. Som legeme og sjel er to særskilte ting, men er sammenføyd slik at de er ett, slik at når et hvilketsomhelst ubetydelig lem i legemet lider smerte, er ånden øyeblikkelig bevisst på det, - slik er jeg mine barns liv og ånd mens de er mitt legeme og mine lemmer, således at jeg har bevissthet om hver eneste av deres smerter og lidelser, og gir dem lindring og utfrielse til rette tid.

 

9.Siden jeg selv var i ilden (2.Mos.3,2,6) og er en korsbærer, kan jeg beskytte og frelse dem som er omgitt av trengslenes ild (Dan.3,23,25 og 1.Pet.4,12,13). Som ildormene aldri dør, hvor voldsomt ilden enn luer, slik kan de som har fått Den Hellige Ånds ilddåp og vunnet det nye liv, aldri lide skade av noenslags ild, for de er alltid i trygghet og sikkerhet i meg.