Kapittel 11 i boka "Ved Mesterens føtter " av Sadhu Sundar Singh

Korsets og lidelsens mysterium (del 2)

Kapittel 11

 

1.Som trærnes blader faller av når det blir streng kulde, og det ser ut som deres liv er flyktet bort for alltid, men når vårtiden kommer begynner nye blader og deilige blomster og siden frukt å bæres frem, slik er det med min død på korset og min oppstandelse, og nå med alle trofaste korsbærere (2.Kor.4,8-11;6,4-10). Skjønt de er knuget under korset og synes døde, frembringer de allikevel herlig duftende og skjønne blomster og deilig og prektig frukt til evig liv som skal vedvare for alltid.

 

2.Når man beskjærer og poder et bittert tre, volder det møye for det dårlige som for det gode, for at det dårlige tre kan bli godt og bære god frukt. Likedan når et menneske blir podet fra et ødeleggende og giftig og dårlig liv inn i et åndelig og hellig, er det fra først av slik at både jeg og de troende må gjennomgå korsets lidelse, for at de heretter alltid skal bære god frukt og slik åpenbare Guds kjærlighet og storhet.

 

3.Om mennesker forfølger dere og taler ille om dere i verden, så bli ikke urolige eller forundret; for dette er ikke noe hvilested for dere, men en slagmark. Ve dere heller når alle mennesker taler vel om dere, for det viser at dere har antatt deres forvendte måter og skikker. Det er ganske imot deres natur at de skulle hjelpe og prise mine barn, for det kan ikke være noen enighet mellom lys og mørke. Og om de, tvert imot hva de føler, gjør det iblant bare tilsynelatende og uvirkelig, da er dette meget skadelig for dere, for det hindrer deres åndelige vekst og gjør endring i deres åndelige tjeneste.

 

Og dessuten er avhengighet av verden og verdens mennesker det samme som å bygge en grunnvoll på sand; for i dag løfter de deg over sine hoder, og i morgen kaster de deg til jorden, og det er ikke spor etter deg; for det som er i verden er usikkert og ikke til å stole på. Da jeg ved den store festtid dro inn i Jerusalem, ropte alle med én røst: ”Hosianna, hosianna” (Matt.21,9), og bare tre dager senere da de forsto at alle mine ord var imot deres syndige og selviske liv, slo de om og begynte å skrike: ”Korsfest, korsfest ham” (Luk.23,21).

 

4.Om noen av de troende ved misforståelse er imot dere og volder dere sorg, må dere anse selv dette for deres gode lykke; for husk på at Gud selv og hele den himmelske hærskare og englene og de hellige er på deres side, når dere gjør hva dere skal i troskap og rettferdighet og etter Den Hellige Ånds ledelse. Så bli ikke mismodig, for tiden er nær da deres uselviske kjærlighets gode beslutninger og hensikter skal bli åpenbart for hele skapningen, og mens alle er der til stede, skal all deres tjenestes gjerning og kjærlighets virke nå evig herlighet. Jeg måtte også til menneskehetens frelse forlate alt, og alle forlot meg. Men til slutt vant jeg alt igjen. Dersom verden forlater dere, så er ikke det noe å undre seg over, for den har forlatt Gud, og under de forhold blir dere deres himmelske Fars sanne barn.

 

5.Så tro ikke at de som lever sitt liv i overflod og alltid synes å ha fremgang i verdens ting, alle sammen er mennesker som dyrker Gud. Det virkelige forhold er ofte nettopp det motsatte. De får som i lang tid finner god gressgang i ørkenen, langt fra hjemmet og hyrden, er kanskje hele tiden i fare for å bli sønderrevet av ville dyr som en dag vil gjøre ende på dem. De får som er nær hjemmet og hyrden, er fri for fare og trygge i hyrdens varetekt, selv om de ser syke og svake ut. Slik er det ofte i denne verden med vantro og troende.

 

6. Fra først av synes det ikke å være noen forskjell å se mellom den troendes og den vantros liv. Men når tiden kommer, blir det en meget stor forandring og forskjell, som i ormens og silkeormens historie. Selv om ormen skifter hud om igjen og om igjen, fortsetter den allikevel å være en orm og forandrer aldri sin natur, mens silkeormen, når den kaster sitt stygge og uskjønne puppehylster, blir en vakker sommerfugl og flyr rundt i luften. Slik vil den troende når han har kastet dette legeme, leve i Himmelen i all evighet i en herlig åndelig tilstand, mens synderen etter døden uten noen som helst forandring vedblir å være en synder (Åp.22,11).

 

Selv om silkesommerfuglen inne i puppehylsteret har meget kamp og anstrengelse og en slags følelse av et kors, så tjener denne følelsen av kamp og lidelse til å styrke dens vinger og gir den beredelse og kraft til dens senere liv; slik sukker også mine barn i legemets kamp og i åndelig strid og stunder etter sin forløsning (Rom. 8,23); men ved denne korsets erfaring gir jeg dem forutsetning og full beredelse for deres evige liv senere.

 

7. Idet de prøver dette kors og denne åndelige strid, skjenker jeg dem også ofte en virkelig og underbar sinnets fred slik at de ikke skal miste motet. Da således en tro martyr hadde vitnet om meg i sitt liv og med sine lepper, hang folket ham med et rep i et tre etter føttene, med hodet ned, og han hadde en slik sinnets fred, at i stedet for å være bevisst sin lidelse eller på noen måte være skamfull, talte han så til sine fiender: ”Den behandling som dere har gitt meg, har ikke på noen måte forstyrret eller forundret meg. Det kan ikke være annet å forvente fra verden og dens mennesker, for verden står på hodet, og all dens gjerning er snudd opp ned; den tåler ikke å se noe stå rett. Derfor er det, at når dere ser at jeg står rett, har dere nå stilt meg på hodet i tråd med deres skikk; men husk på at i virkeligheten er jeg ikke vendt opp ned, men vender den riktige veien. For når et bilde settes opp ned i en lysmaskin, blir avspeilingen på teppet helt rett og riktig. Slik henger også jeg opp ned i verdens øyne, men for Gud og hele Himmelen vender jeg den riktige veien i evighet, og jeg takker Gud for dette velsignede kors.”

 

8.For noen troende er det lett å bli martyr engang for alle og dø martyrdøden for mitt navns skyld. Men jeg trenger også martyrer som lever og dør hver dag, og som vil frelse andre ved oppofrelse og selvfornektelse (1.Kor.15,31). På én måte er det lett å dø for meg, men å leve er vanskelig; for i det siste tilfellet må man ikke bare dø én gang, men man må dø daglig. De som er rede til å dø for min skyld nå, skal også leve i min herlighet i all evighet, slik at deres glede kan bli fullkommen.

 

9.Dersom smerte, lidelse, sorg og bekymring stiger opp som damp og tar skikkelse av skyer og skjuler rettferdighetens sol en stund for deres blikk, da bli ikke forferdet, for til sist skal disse samme sorgens skyer regne over dere i uendelig fryd og velsignelse, og rettferdighetens sol skal skinne på dere i evighet (Joh.16,20,22).