Jessie Drapers beretning fra Himmelen

Jessie Drapers beretning fra Himmelen

 

Jessie Draper, Australia, forteller:

”I løpet av mitt liv hadde jeg blitt avvist gang på gang. Jeg var til og med uønsket før jeg ble født – noe min mor senere fortalte meg. Da jeg allikevel ble født, veide jeg bare 1,5 kg. Hele min barndom var ulykkelig, og mange ganger ønsket jeg å ta selvmord. Det var som om ønsket om å dø preget hele mitt liv.

I 1961 fant jeg imidlertid Jesus. Jeg hadde giftet meg med Malcolm, og vi drev gård med omtrent 80 kvadratkilometer jord, som lå minst 17 mil fra nærmeste lege. Vårt første barn ble født i 1962, og etter at vi hadde fått vårt andre barn, opplevde jeg fire spontanaborter før vårt tredje barn, Wendy, meldte sin ankomst.

Til tross for alle de vanskelige graviditetene jeg hadde hatt, følte Malcolm og jeg oss trygge når det gjaldt dette svangerskapet. Alt gikk bra, og denne gangen var det ikke behov for hastige reiser på dårlige veier for å komme til legen. Naturligvis skjønte jeg at jeg måtte føde på et sykehus, derfor dro jeg til nærmeste by en stund før jeg skulle føde.

Selve forløsningen gikk bra, men morkaken ble igjen i livmoren og jeg sluttet ikke å blø. Jeg ble straks ført til operasjonsstuen, og i to en halv time prøvde legene, uten resultat, å få morkaken til å løsne. Mens dette foregikk, ble min lille datter lagt i armene mine, og jeg følte at jeg vekslet mellom bevisst og bevisstløs tilstand.

Plutselig føltes det som om jeg ble trukket ut av kroppen, og jeg forflyttet meg rett oppover. Til slutt befant jeg meg ved noe som lignet en sjø av glass. Skjønnheten på dette stedet var overveldende. Jeg gikk langs sjøen og fikk se livets elv. Akkurat slik skulle det være, det hadde jeg lest i Bibelen. På begge sider var det vidunderlig vakre trær. Jeg var så overveldet av disse storslagne omgivelsene at jeg bare ble stående.

Mens jeg sto der, så jeg Jesus. Bak ham var det – så langt øyet kunne se – tusenvis av engler som sang. Musikken og sangen var ubeskrivelig. Jeg hadde aldri hørt slik sang på jorden. Helst ville jeg ha blitt stående der for alltid og bare ta til meg av disse inntrykkene, men jeg ble ført videre.

Noen kom mot meg og la hendene på skuldrene mine. Da Jesus snudde seg mot meg, sa han:

-Din tid har ikke kommet. Jeg har fremdeles arbeid du skal utføre.

Og i samme øyeblikk som han sa dette, var jeg tilbake i operasjonsstuen. Idet jeg vendte tilbake, så jeg meg selv ovenfra med babyen min i armene. Legene befant seg på den andre siden av rommet, men plutselig kastet de et blikk i min retning. De skyndte seg tilbake til sengen min og målte blodtrykket mitt, som nå var helt normalt.

Denne hendelsen har, i tillegg til mange andre, overbevist meg om at jeg, til tross for den fordømmelse jeg ble utsatt for i barndommen, likevel er elsket av Jesus. For Ham finnes det ingen barn som ikke var planlagt, eller som ikke er velkomne. Gud trengte meg og min mann for å formidle Jesu kjærlighet til mange mennesker, spesielt unge mennesker i Australia og England (Kent & Fotherby, 2008, s. 147-149).”

Kilde: Kent, Richard & Fotherby, Val. (2008). Glimt av neste liv. 25 personer om sine nær døden-opplevelser. Kjeller: Genesis.