Kapittel 12 i boka "Ved Mesterens føtter" av Sadhu Sundar Singh

Kapittel 12

"Disippelen: Herre, hvor er Himmelen og Helvete, og hvordan er deres art?

 

Herren: 1. Himmel og Helvete er to forskjellige tilstander i den åndelige verden, som har sin opprinnelse i menneskenes hjerter. Deres opprinnelse finner sted i denne verden. Som et menneske ikke kan se sin egen ånd, slik kan han heller ikke se disse to åndens tilstander; han kan bare føle dem inne i seg selv, som man umiddelbart føler smerte av et slag, og kjenner sødme når man spiser noe søtt. Etter hvert øker svien etter et slag og gir mer lidelse, og iblant kan det bli til betennelse; man kan også vinne styrke av de søte ting etter at de er fordøyet. På denne måten merkes smerten og ulykken ved synden, og gleden og fryden ved det gode til en viss grad inni et menneske idet handlingen finner sted, men den fulle straff eller lønn får man først etter dette når den åndelige verden nås.

 

2.Mens mennesket lever i denne verden, er han aldri tilfreds med noe, men ønsker alltid forandringer i årstidene og i ting rundt seg. Det er åpenbart av dette, at det ikke er noen tilfredsstillelse å finne i disse foranderlige og forgjengelige ting. Av den grunn søker han etter det som er uforanderlig og hvor det ikke kan forekomme noe som står i motstrid til hans natur eller ønske. Når han under sin søken finner dette virkeliggjort i meg, har han ikke lenger noen ytterligere trang til forandring; for det er ingen som er utilfreds med fullkommen sunnhet og glede eller som ønsker noen forandring i dette, for slike ting er ønskenes mål, både legemets og åndens.

Noen ganger føler et menneske plutselig inni seg, uten noen viljesakt eller ønske eller tanke, en slags glede eller smerte, som er et streif av den åndelige verden, det vil si av Himmel eller Helvete, hvis skygge iblant faller på et menneskes hjerte; og etter hvert blir et menneske fast påvirket av det ene eller det andre av dem, og slutter forbindelse med en av disse tilstandene, etter sine gode eller dårlige sedvaner, og velger den for bestandig. På denne måte begynner Himmel eller Helvete i et menneskes liv i den nåværende verden, mens han fremdeles er i den; og etter døden når han forlater dette legeme, går han fullt over i det som han har vært rettet mot.

 

3.Noen sier at begjæret er roten til all sorg og ulykke, og derfor er det ikke rett å begjære glede i Himmelen og i Gud, og at frelsen består i å drepe alt begjær. Det er like uforstandig å si dette som det ville være å si til et tørst menneske, at han skulle drepe tørsten. For tørst eller begjær følger med dette liv; å drepe det eller utrydde det i stedet for å tilfredsstille eller oppfylle det, er som å ødelegge livet. Det ble ikke frelse, men død. Så på samme måte som tørst skal ha vann, og vann skal slukke tørst, slik skal i det åndelige begjæret finne sann glede og fred; og når ånden finner ham som har skapt begjæret i den, da får den mye større tilfredsstillelse og glede enn den tørste får av vann. Det er hva vi kaller Himmelen.

 

4.I verden ligner mange mennesker den mann som døde av tørst mens han var omgitt av vann, havets ubegrensede vann; men fordi det var salt, kunne ikke hans tørst bli stilt eller hans liv reddet; og han druknet i det og ble et bytte for døden. Slik dør mennesker av tørst i sannhetens og livets og kjærlighetens hav uten grenser, på grunn av deres synders salthet. Men for dem som angrer sin synd og vender seg til meg, vil det velle frem kilder med levende vann i dette samme kjærlighetens hav, og omgitt av denne kjærlighet, finner de i ham som elsker dem, sann hvile og evig liv, og det er hva de kaller Himmelen.

 

5.Mange har en slik kjærlighet til og vedheng ved verden, at selv om de ofte løftes og beveges i retning av Himmelen, ved samkvem med og veiledning av mine barn, blir de igjen trukket tilbake til verden som stein tiltrukket av tyngdekraften, og faller ned og går bort og dør i Helvete. Når noen oppriktig angrer og fester sitt hjerte ved meg, da vil jeg rense hans hjertes tempel med en svepe og med kjærlighet, og gjøre det til en himmel og en bolig for kongenes konge. Hva verdslig prakt og storhet og kongemakt angår, så lærer historien oss, at selv om konger i dag bærer til skue majestet og kroner og troner, når man ser etter i morgen, er det verken krone eller hode, for alt sammen er blitt til støv. Men de som blir barn av Guds rike, deres herlighet og prakt og trone og krone er evig, og det blir aldri ende på dette rike eller på denne himmels fryd.

 

6.For å nå sine ærgjerrige mål og øke sine gleder, stjeler syndere fra det forråd av glede som andre har. Det er grunnen til at enten de er gudfryktige eller ikke, så låser de sitt hus når de går ut. Denne nødvendighet for å stenge og låse vil vare ved så lenge et menneskes hjerte er stengt for sin eier og skaper. Når hjertets lås åpnes for ham som står for døren og banker (Åpenbaringen 3,20), da er alle hjertets ønsker og mål trygget, så det ikke lenger blir noen nødvendighet å låse huset, og i stedet for å stjele fra hverandre og gjøre skade, vil de da tjene hverandre med kjærlighet. For når de lyder sin Gud og Faders krav, da vil de, tvunget av denne kjærlighet, gjensidig gagne og tjene hverandre, og i hans kjærlighet vil de finne en vidunderlig glede og fryd i å hjelpe og tjene hverandre. Dette er Himmelen selv.

 

7.Da jeg hang på korset og ga mitt liv for Adams barn for å frelse syndere fra Helvete og føre dem til Himmelen, var det også samtidig to røvere, den ene på min høyre side, og den andre på min venstre side. Selv om vi tilsynelatende led én og samme korsfestelse, var det imidlertid en stor forskjell fra et åndelig synspunkt, for den ene av dem lukket sitt hjerte for meg og døde, uten å angre, i sin synd. Den andre angret oppriktig, og åpnet sitt hjerte for meg, og i meg som døde for synden, fikk han nytt liv, og kom samme dag inn i Paradis (Lukas 23,39-43). Dette Paradis er ikke bare en tilstand etter døden, men begynner i hjertet mens et menneske fremdeles er i denne verden, selv om verden ikke kan se det (Lukas 17,21). En av mine tro martyrer talte således, fylt av himmelens glede, til dem som pinte ham, mens de tok hans liv med forskjellige slags pinsler: ”Å, om jeg bare kunne åpne mitt hjerte og vise dere den sanne og vidunderlige fred som verden ikke kan gi og ikke kan ta. Da ville dere bli overbevist om dens virkelighet. Men dette er den skjulte manna som ikke kan sees eller vises frem.” Og da de hadde drept ham, tok de uforstandige mennesker og åpnet hans hjerte for å se om de kunne finne noe i det, men det fant ingenting bortsett fra et stykke kjød. For det er bare dem som får den, som kjenner Himmelens virkelighet, og bare de kjenner dens fryd.

 

8.Marias skjød som jeg var i, noen måneder i legemlig skikkelse, var ikke så velsignet som den troendes hjerte er som jeg tar min bolig i for alltid og gjør det til en himmel (Lukas 11,27-28).

 

9.Det er også mange som til tross for sitt ønske om Himmelen slett ikke når den på grunn av sin likegyldighet og uvitenhet. Det er som med den fattige tigger som i enogtjue år satt over et ukjent kongelig skattkammer, med ønske og håp om å bli rik, og tigget om kobberslanter, og på grunn av sin dovenskap og dårskap til sist døde i ynkelig fattigdom og nød, og til det siste vedble å være fullstendig uvitende om den rikdom som han hadde sittet over så lenge. Myndighetene som hadde en mistanke om at tiggeren kanskje hadde gravd ned penger under der hvor han hadde sittet, lot stedet grave ut, og der oppdaget de en stor skatt som de overleverte til det kongelige skattkammer. Derfor omvend dere, for himlenes rike er kommet nær (Matteus 4,17).

 

10.De som ikke har hatt noen erfaring om åndelig liv, erklærer at i denne sorgens verden er det umulig å ha himmelsk glede og virkelig fred; men de som har vunnet erfaring om det nye åndelige liv, vet, at liksom det i meget kalde isregioner hvor vannet fryser til og blir is, iblant finnes kilder med friskt, rennende varmt vann, således strømmer Himmelens gleder og hvilens kilder i de trofastes hjerter i denne kalde og urolige verden. For Den Hellige Ånds skjulte ild virker inni dem.

 

11.Gud skapte alle mennesker av ett blod, i likhet med seg selv og sitt bilde, men han har gitt hver enkelt en legemlig beskaffenhet og natur og egenskaper forskjellig fra de andre. For hvis alle blomstene i verden hadde samme farge og duft, da ville all skjønnhet forsvinne fra jordens overflate. Solens lys som faller på glass av forskjellige farger, forandrer ikke fargen, men åpenbarer for andre hver enkelts forskjelligartede skjønnhet og fortrinnlighet. På samme måte åpenbarer rettferdighetens sol i denne verden og i Himmelen, - båret frem i troende helliges gudgitte skjønnhet og herlighet, - og vil vedbli å åpenbare, sin egen grenseløse herlighet og kjærlighet til alle. På denne måte, jeg i dem og de i meg, vi vil fryde oss i all evighet (Singh, [1922], s. 70-76)."

 

Kilde: Singh, Sadhu Sundar. [1922]. Ved Mesterens føtter. Oslo: Det Norske Missionsselskap.

(Trykt på nytt av Esca Forlag, Boks 1092, 1510 Moss, tlf. 69 27 33 85 - www.esca.no)