Kapittel 12 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 12

Vær på vakt mot falsk kristendom

Vår erfaring med kristendommen må bli noe mer enn at vi erklærer oss enige i en eller annen fortolkning av Bibelen. Den må vokse, helt til vår tro på Jesus og vår kjærlighet til ham blir et lys som fører oss inn i hans nærhet.

Prøv alt

”Prøv alt og hold fast på det gode” (1. Tess. 5,21).

Kunne du tenke deg å kjøpe en bil uten først å prøve den? Ville du kjøpe et hus uten først å se det? Selvsagt ikke! Men allikevel er det mange av oss som godtar ulike ”frelsesplaner” som ikke kan frelse oss fra helvetes smerte. Til tross for at Jesus kom for å gi oss liv i overflod, fortsetter vi å være noen syke, syndige egoister. En bil kan, på samme måte som en frelsesplan, gi et godt inntrykk, men er den ikke i stand til å frakte oss gjennom byen før den får motorstopp, bør vi absolutt ikke satse på å kjøre gjennom landet med den. På samme måte er det med kristendommen vår. Fungerer den ikke her vi kan teste den, vil det være tåpelig å tro at den kan bringe oss trygt over i evigheten. Vi vet jo at vi vil bli evig atskilt fra Gud dersom vi ikke består prøven.

Jeg mener ikke å antyde at vi ikke kommer til Himmelen dersom ikke alle våre læresetninger er riktige og ikke vår fortolkning av Bibelen stemmer til punkt og prikke. Kristendom har mer med hjertet å gjøre enn med hodet, det er mer snakk om å modnes i kjærlighet enn i kunnskap. Prøven på om du står i sannheten, er ikke din intellektuelle innsikt, men om du, uke for uke, får et nærmere forhold til Jesus Kristus, at du stadig lærer ham bedre å kjenne og får en dypere kjærlighet til ham.

Men samtidig må vi ikke være redde for å sette vår tro på prøve. Paulus sier jo: ”Ransak dere selv....,prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven” (2. Kor. 13,5).

Jesu Kristi kraft og person er i oss. Tror vi på ham, vil vi stadig ligne mer på ham. Det står jo skrevet at ”vi er slik som han er, midt i denne verden” (1. Joh. 4,17). Det er imidlertid noe alvorlig galt med vår forståelse av hva sannhet er, dersom vi har blitt lært opp til å tro at kristendommen og Guds rike ikke trenger å fungere. Like galt er det dersom det ikke bekymrer oss at vi mangler hellighet eller kraft. Vi bør derfor stille oss selv tre viktige spørsmål.

For det første: Fungerer troen min? Ikke forsøk å glatte over dette spørsmålet. Spør deg selv ærlig og oppriktig om du får svar på dine bønner og om du lever et stadig mer gudfryktig liv.

For det andre: Dersom læresetningene mine ikke fungerer, hvorfor gjør de ikke det? Kanskje det ikke er noe galt med teologien din, men at du rett og slett er lat. Du er kanskje oppriktig, men har fått feil undervisning. Men uansett må du ikke gi deg før du finner ut hvorfor troen din ikke fungerer.

For det tredje: Dersom jeg ser Åndens kraft og frukt i andres liv, på hvilken måte fikk disse del i en slik nåde fra Gud? Vær ikke redd for å sitte som en disippel under en annens tjeneste. Ordet sier at ”den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn” (Matt. 10,41). På den måten ”belønner” Gud sine ydmyke tjenere med ny kraft, innsikt og andre åndelige gaver. Lær av dem som har en tro som fungerer. Den avgjørende prøven på alle læresetninger, er hva slags liv de frambringer. Det står jo skrevet: ”Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde” (1. Joh. 2,5-6). En vedvarende, utholdende vandring med Kristus vil føre til et liv som er likt hans. Vi begynner å vandre slik han vandret, i hellighet og kraft.

Det er et faktum at dersom ”guden” til noen av de kristne religionene døde, ville de fleste medlemmer i slike menigheter ikke merke noen forskjell. De er enten allerede åndelige døde eller for opptatt med ulike aktiviteter. Altfor ofte godtar kristne den undervisning de får ”i tro” – ikke i tro på den levende Gud, men i tro på at deres kirkesamfunns læresetninger er de eneste rette. Ubevisst håper vi at den som underviser oss ikke har tatt feil.

Vi må innse at alle som underviser oss, kan ta feil. Jesus sa: ”Pass på at ikke noen fører dere vill!” (Matt. 24,4). Hver enkelt av oss er ansvarlig for ikke å bli ført vill. La oss i ydmykhet, og uten å bli mistenksomme og tvilende, prøve den undervisning vi har hørt. Målet med all undervisning er enten å utruste deg så du kan gjøre Guds vilje, eller å føre deg nærmere Guds hjerte. Mangler begge disse elementene, er undervisningen bare høy og halm (1. Kor. 3,12).

Kraften i et gudfryktig liv

Denne undervisningen er ikke myntet på ”dårlige mennesker” eller syndere. Den er beregnet på oss ”prektige mennesker”, vi som har trodd at det å være snill og grei er det samme som å kjenne sannheten. Men det er det ikke. Vi kan takke våre foreldre for at vi er snille, men skal vi kjenne sannheten, må vi søke Gud og være villige til å lyde ham. Fem ganger i Matt. 24 advarer Jesus mot å bli ført vill i de siste dager (versene 4, 5, 11, 23-24 og 26). Dersom disse advarslene ikke uroer oss det minste, kan det bare skyldes at vi dekker vår uvitenhet med stolthet. Vi tror at fordi de gjelder våre tanker, så kan det ikke være noe galt med dem. Vi har alle områder i våre liv som trenger å bli justert. Dersom vi ikke lar oss justere, dersom vi ikke søker Gud for at han i stadig større grad skal åpenbare sin Sønn i oss, er vår såkalte ”tro” egentlig bare uttrykk for dovenskap og likegyldighet. Vi er ført vill med hensyn til det som har med Gud å gjøre. Ubevisst ønsker vi oss kanskje en død religion, slik at vi ikke trenger å forandre oss.

Riktignok må vi akseptere mye i tro. Men tro er ikke å rekke ut sin hånd i blinde og bli ledet av en annen som også er blind. Det finnes ingen unnskyldning for å godta kraftløse læresetninger. Sann tro fører alltid Guds kraft med seg.

Det er kraft i hellighet

”Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske…I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft…” (2.Tim. 3, 1-5). Den hellighet som Gud gir, er full av kraft. Har du noen gang møtt en virkelig hellig mann eller kvinne? De er preget av en kraftfull gudfryktighet. Har en derimot aldri møtt et slikt kristuslikt menneske, er det veldig lett å bli lurt av noe som ligner på kristendom. Husk alltid på at det er naturlig for menneskehjertet å være falskt. Det er en anstrengende prosess å bli sann tvers gjennom. Dersom vi ikke aktivt søker åndelig modenhet, vil vår umodenhet prege vår oppfatning av Gud. Vi peker på den Allmektige og sier: ”Han krever ikke lenger at vi skal være gudfryktige”. Sannheten er imidlertid at vi har gått på kompromiss med Guds rikes standard. Du kan være sikker på at i det øyeblikk vi slutter å lyde Gud, begynner vi å leve noe som i beste fall likner på sann kristendom.

Vi må forstå at ”kunnskap om Herren” ikke er et ti-ukers kurs vi raskt kan gjøre oss ferdig med. Det er en stadig dypere erfaring med Jesus Kristus. Det begynner med gjenfødelse og tro på Jesus, og fortsetter med å føre oss inn i Kristi egen hellighet, kraft og fullkommenhet.

Etter hvert som vi blir åndelig modne, begynner det å demre for oss at Kristi Ånd faktisk har tatt bolig i oss. Korset stiger opp fra Bibelens blader og reiser seg foran oss. Vi opplever vårt eget Getsemane, vårt eget Golgata, men vi opplever også vår egen oppstandelse, og det er gjennom den vi åndelig løftes opp og inn i Herrens egen nærhet. Vi kan si med Paulus: ”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og ga seg selv for meg” (Gal. 2, 20).

Far ikke vill! Du må kreve av din teologi at den fungerer. Din evige frelse avhenger av det! Dersom Jesus er i oss, kan vi leve hellige liv, fulle av kraft. Er det ikke slik, har vi ingen ting å skylde på. Dersom vi ikke er hellige, dersom vi ikke har gudfryktighetens kraft i våre liv, kan vi ikke gi Gud skylden. Det står jo skrevet: ”Gud taler sannhet, men hvert menneske er en løgner” (Rom. 3,4). La oss fortsette å søke Gud helt til vi finner ham, helt til vi får del i det som ennå ”står…igjen” (Matt. 19, 20-21). La oss jage fram for å ”gripe det, fordi (vi) selv er grepet av Kristus Jesus” (Fil. 3,12).

Hvor lenge skal vi fortsette å søke? Dersom vi byttet ut resten av vårt liv og vår energi med tre minutters sann kristuslikhet, ville det være verdt det! Da kunne vi si som gamle Simeon: ”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse” (Luk. 2,29-30). Vi ønsker ikke bare å erklære oss mentalt enige i kristendommens læresetninger. Vi vil se, ha kontakt med og leve i den virkelighet som Kristi sanne nærvær innebærer. I det øyeblikk vi slår oss til ro med noe mindre, begynner vi å leve med en falsk kristendom.