Kapittel 14 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 14

Avguden ”Falsk Kunnskap”

 

Vi trenger ikke være store tenkere for å forstå at synd kan bli en avgud, en falsk gud som krever vår lydighet. Men ved siden av synden står en annen avgud som heter ”Falsk Kunnskap”.

 

Se til at ingen fører dere vill

 

Svært mange av våre erfaringer som kristne begynner med at vi tar til oss og fordøyer kunnskap. Til å begynne med i vårt kristenliv kommer vi til Jesus fordi vi er opptatt med å få tilfredsstilt våre ulike behov. Vår evne til å bedømme åndelige ting er dessverre lite utviklet, og ofte tar vi til oss falsk kunnskap som faktisk bremser og hindrer vår åndelige vekst. I stedet for å vokse i Herren, blir vi ofte bare indoktrinert til å mene det vi har hørt fra våre første bibellærere. Og slett ikke alt vi har fått høre, er riktig.

Vi føler oss høyt hevet over menigheter som er stolte av sine bygninger med religiøse statuer og bilder av helgener. Men et falskt gudsbilde kan være like urokkelig i vårt sinn som en statue av stein er urokkelig – og begge deler er like livløse. Dersom vår kunnskap om Gud ikke blir fylt med Guds liv og kraft, blir den ikke annet enn en avgud i vårt sinn.

Vi har alle tanker og forestillinger om Gud som ikke stemmer, og som Den Hellige Ånd vil fjerne dersom han får lov. Dette gjelder kulturelle og læremessige tradisjoner som har slått rot i vårt sinn. Vår oppfatning av Kristi liv blir filtrert gjennom disse uriktige forestillingene i vårt indre, og dermed svekkes kraften. Enkeltmennesker, menigheter, ja, til og med hele nasjoner kan påvirke vårt gudsbilde. Så vel fattige som rike nasjoner tror at den Allmektige lever og tenker på samme måte som dem. De tjener ikke Gud, men sitt bilde av Gud. Men den levende Gud er verken svart eller hvit. Han er verken jøde eller greker, katolikk eller protestant. Han er Gud! Og, som salmisten skrev: ”Vår Gud er i Himmelen, alt han vil, det gjør han” (Salme 115,3).

Vi kan ikke lære opp Gud til å tenke som en nordmann. Han er den suverene Skaper, hele universets Livskilde. Selv om avguder kan være ”tryggere” for vår kjødelige natur enn den levende Gud, kan ikke en avgud reise oss opp fra de døde eller helbrede oss når vi er syke, heller ikke kan den sette oss fri fra oss selv eller fra Djevelen. Den eneste grunnen til at vi er fornøyd med døde avguder til tross for at de ikke kan hjelpe oss, er at de verken gjør oss noe fortred eller overbeviser oss om synd. Vi er ikke klar over følgene av å gi rom for avguder. ”De kan ikke gripe med sine hender og kan ikke gå med sine føtter; de har ikke mål i strupen. Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem” (Salme 115,7-8).

I Matteus 24 advarer Jesus mot de enorme forføreriske kreftene som skulle slippes løs i de siste dager. Han begynte sin undervisning med advarselen: ”Pass på at ikke noen fører dere vill!” (vers 4). Fem ganger i de neste tjueto versene gjentar han sin advarsel, og han sier at falske messias’er, falske lærere og falske profeter skal ”føre mange vill”. Det skal også skje ”store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte” (vers 24). Men midt i sin profetiske undervisning, sier Herren: ”Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag…” (vers 14). Understrek utrykket ”evangeliet om riket”. Evangeliet, akkurat slik Jesus underviste om det, med dets kraft til å helbrede, sette fri og gjøre mennesker hellige, skal forkynnes som et vitnesbyrd – ”…og så skal enden komme” (vers 14).

I det samme kapitlet sier Jesus: ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå” (vers 35). Jesus visste at hans utvalgte aldri ville gå på kompromiss med budskapet hans. Samtidig som falske lærere, forførelser, falske tegn og under, falsk salvelse osv. dukker opp overalt, blir evangeliet om Guds rike – Jesu eget evangelium – forkynt som et vitnesbyrd om at han skal komme igjen.

Hva er dette ”evangeliet om riket”? I dette begrepet sammenfattes hele det budskap Jesus Kristus kom med. Det er mer krevende, mer tilfredsstillende, mer hellig og mer kraftfullt enn det ”evangelium” som kjennetegner dagens kristenhet. Ifølge Jesus gikk den som fant Guds rike ”i sin glede…bort og solgte alt han eide” (Matt. 13,44). Og den som har funnet det, må søke Guds rikes interesse før han søker så viktige ting som mat og klær. Guds rike er en så dyrebar skatt at det er bedre å miste en hånd eller et øye enn å gå glipp av det (Matt. 6,33; Mark. 9,47). Evangeliet koster oss alt, men det gjør oss delaktige i det beste Gud har å gi. Midt i all verdslighet, lunkenhet og direkte forførelse i disse siste dager, sa Jesus at vi skulle forkynne evangeliet om Guds rike.

Vi må lytte til den undervisning som plasserer våre føtter på den vei som leder til Guds rike, og som gjør oss lik Jesus i hellighet og kraft. Gjør vi ikke det, får vi feil kunnskap, og denne kunnskapen er en avgud.

 

Gud er større enn vår kunnskap om ham

 

Det er svært lite sannsynlig at alt vi har lært om Jesus etter at vi ble kristne, er fra Gud. Vi må ikke la våre tanker om Gud være like uforanderlige som Gud selv er. Vi er nemlig underveis og har mye å lære, mye vi må forandre på og mye vi må glemme. Herren vil vi skal være grunnfestet i ham, ikke i våre tanker om ham. Vi må være så trygge på hans kjærlighet at vi bør trekke alle våre feilaktige oppfatninger opp med roten. En avgud er en avgud.

Guds rike er ikke noen religion, det er et livssamfunn med Jesus som hele tiden utvikles, slik at det til slutt omfatter hele vårt liv. Det ligner like lite på religion som en skinnende engel ligner på et skyggeaktig spøkelse. Dersom du tror at Gud er religiøs, skal du huske følgende: Det fantes ingen religion i Edens hage! Det eneste tempel Gud bor i på denne jord, er det tempel de helliges legemer utgjør. Johannes gjør dette helt klart i Åpenbaringsboken. Om det himmelske Jerusalem sier han: ”Noe tempel så jeg ikke i byen” (Åp. 21,22).

Vår himmelske Far vil ikke at vi skal tilbe eller tjene noe som er så lite at en menneskelig, begrenset hjerne kan fatte det. Han er større enn vår oppfatning av ham. Det er viktig med kunnskap, men den forklarer bare virkeligheten ved hjelp av bilder. Den er bare en avspeiling og aldri selve virkeligheten. Tankene våre kan være til hjelp, men de er begrenset og kan ikke fatte alt som har med Gud å gjøre. Jesus sier om Bibelen: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg og få liv” (Joh. 5,39-40).

Dere er ikke Bibelen som er kilden til liv, det er Jesus. De som skrev Bibelen, skrev for å vitne om ham. Det gamle testamentets profeter pekte fram mot ham, forfatterne av Det nye testamente fører oss tilbake til ham. Dersom vi fullt og helt skal forstå det de skrev, må vi finne ham de fant.

Vi søker nemlig ikke kunnskap, vi søker Gud! Vi er ikke sultne på fakta, men på rettferdighet (Matt. 5,6). Gud er større enn den kunnskap vi kan ha om ham. Når vi virkelig kommer nær den levende Gud, vil vår kunnskap ydmykt stille seg i skyggen av vår ærefrykt og beundring.

La oss, for å vise forskjellen på vår kunnskap om Gud og Gud selv, undersøke vår kunnskap og sammenlikne den med den Allmektige. Kunnskapen forteller oss at Gud er evig, men ”evig” er bare et ord for oss. Hvilken livskvalitet har han, siden de milliarder av år som er i den store livssirkelen, har sin begynnelse og sin slutt i ham?
Våre læresetninger forteller oss at han er Skaperen, men hva slags kraft er det som utgår fra ham siden hele galakser blir skapt ved hans ord? Og på befaling fra ham myldrer jorden vår med liv. Vi definerer ham som allesteds nærværende og allvitende, men er du i stand til, på en fornuftig måte, å beskrive hvordan han kan være alle steder på én gang? Kan du beskrive hvordan han er i stand til å ha full kunnskap om den enkelte av oss, slik at han til og med vet hvor mange hårstrå vi har på hodet?

Våre ord om ham strekker på ingen måte til for å beskrive ham slik han virkelig er. Sammenliknet med den evige virkelighet som venter oss, er vår kunnskap bare melkekost, beregnet på spedbarn. I beste fall kan våre læresetninger stille vår uro og sette ord på det vi tror. Men i den virkelighet som finnes i hans nærhet, der er det en fred som overgår all forstand, og en kjærlighet som er mer enn noen kan fatte (Fil. 4,7; Ef. 3,19). Hvordan skal vi kunne måle og forklare det Paulus kaller ”Kristi ufattelige rikdom” (Ef. 3,8)?

Å søke svar er ikke det samme som å søke Herren. Annenhånds boklig kunnskap er ikke det samme som et personlig møte med Den Levende. Gud må bli like levende, like spennende og like altoppslukende for oss som verden var den gang vi var syndere.

Ditt hjerterop må derfor være: ”La Gud være GUD! La ham være det for oss som han egentlig er!” Det er nødvendig med rett kunnskap, men vi vil ha mer enn bare kunnskap. Vi vil at Den Allmektige skal fylle det tomrom som finnes i våre læresetninger med den virkelighet som han selv er.

Det er en fortelling om Augustin som kan hjelpe til å forklare hva jeg mener. Mange mener at Augustin var den første av de romerske kirkefedrene og en av de mest framtredende lærere i den vesterlandske kirke. Hans skrifter var grunnlaget for kristen tenkning i over tusen år. Hans største verk omfatter ”Bekjennelser” og ”Guds By”. På sitt dødsleie var han omgitt av sine nærmeste venner. Pusten stoppet, hjertet sviktet og en stor fred fylte rommet da han dro for å være med Herren. Plutselig åpnet han øynene sine, og det askegrå ansiktet strålte da han sa: ”Jeg har sett Herren. Alt jeg har skrevet er bare høy og halm”.

Vi kan ha våre tanker, vi kan ha ganske mye bibelkunnskap, vi kan ha åpenbaringer og drømmer, men alt vi tror vi vet, er bare høy og halm sammenlignet med den virkelighet som finnes i Guds nærhet. Herren er større, mer herlig, mer full av kraft enn summen av alle menneskers kunnskap om ham. Han er Gud, og ”alt han vil, det gjør han” (Salme 115, 3).

Hvorfor bruker vi så mye tid og krefter når det gjelder det å omvende oss fra avgudsdyrkelse? Grunnen er at nettopp på det sted der selvets og den falske kunnskapens avguder bor, der har Den Levende Gud valgt å åpenbare sitt nærvær. Den evige, sanne Gud kan ikke bo under samme tak som denne tidsalders avguder. Vi kan ikke tjene to herrer. Vi kan ikke få del i hans kraft og hellighet dersom han ikke får herredømmet i våre liv. Og dersom ikke hans hellighet og hans bilde blir stadig mer synlig i våre liv, er det ikke umulig at vi tjener en avgud, den avguden som heter ”Falsk Kunnskap”.

 

Den hellige fruktens sødme

 

Ikke noe er vakrere, mer tiltalende og attraktivt enn sann hellighet. Å søke hellighet, er å søke å omgi seg med himmelsk glede. Å leve et hellig liv er å ha sin bolig der hvor all sann lykke har sitt opphav. Det er å oppleve livet fra Guds eget ståsted, og nyte livet slik Gud selv gjør det.