Syndsforlatelsen kan lett tjene som unnskyldning for å overse kravet om etterfølgelse

Syndsforlatelsen kan lett tjene som unnskyldning for å overse kravet om etterfølgelse

Søren Kierkegaard hadde innflytelse i sin samtid rundt midten av 1800-tallet. Noen av hans poenger ser imidlertid ut til å være aktuelle også i dag. Hans Herlof Grelland skriver:

"Kierkegaard deler den felleskristne trosbekjennelse, og han regner seg som en del av, og/eller snarere en reformator av, den lutherske tradisjon. Han tror altså på en personlig Gud, på Guds treenighet og Jesu guddom og menneskelighet, og på Jesus som gjennom sin lidelse sonet menneskenes synd. Han leser Luther med glede, igjen og igjen, for å ta innover seg evangeliets budskap om en betingelsesløs tilgivelse av nåde. Men Kierkegaard er ikke tilfreds med måten dette blir forkynt på, og spesielt ikke med hvordan Luthers etterfølgere lar syndsforlatelsen tjene som unnskyldning for å overse kravet om etterfølgelsen, det å følge etter Kristus og leve med ham som forbilde. For Kierkegaard handler det om å ta kristendommen på alvor ved å leve som kristen. Og dette, å leve som kristen, er et spørsmål også av menneskelig karakter, for det er menneskers liv det handler om. Derfor har religiøse og teologiske begreper som tro, synd og frelse også alltid en eksistensiell menneskelig betydning (Grelland, 2007, s. 18)."

Kilde: Grelland, Hans Herlof. (2007). Tausheten og øyeblikket. Kierkegaard - Ibsen - Munch. Kristiansand: Høyskoleforlaget.