Keiseren døde plutselig før han fikk satt sine planlagte kristenforfølgelser ut i livet

Trond Berg Eriksen skriver:

"Julian Apostata var av Konstantins familie og ble keiser i 361. Han hadde fått en kristen oppdragelse, var døpt og skulle kanskje bli kirkelig embedsmann. Men under innflytelse av platonikeren Jamblichos' elever i Pergamon, tok han som ung mann helt og fullt parti for hedenskapet...Julian kjente Bibelen og den teologiske tenkemåten til bunns, men han godtok den ikke. Derfor ville han stanse kristendommens innflytelse, erstatte dens politiske funksjoner med ny lojalitet mot de gamle gudene og skru tiden tilbake.

Keiser Julian ga i løpet av sin korte regjeringstid jødene lov til å bygge opp igjen tempelet i Jerusalem, men et jordskjelv ødela forsøket på å reparere virkningene av Titus' herjinger i år 70. Så døde Julian plutselig i 363 før han fikk tid til å sette de planlagte kristenforfølgelsene ut i livet. De kristne jublet, og hedningene skumlet om at de kristne sto bak Julians død (Berg Eriksen, 2000, s. 25-26)."

Kilde: Berg Eriksen, Trond. (2000). Augustin. Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget.