Kapittel 17 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 17

Hellighetens vei

 

Hvorfor tror vi at hellighet er noe trist og tungsindig? Forestillingen om at et hellig liv er omgitt av strenge, gledesløse regler, stemmer verken med Jesu ord eller hans natur. Gud er kjærlighet. Et hellig liv er et liv som strømmer over med kjærlighet, der kjærligheten er drivkraften, et liv som er gjennomsyret av kjærlighet på en synlig og overbevisende måte.

 

Kjærlighet gir kraft og glede

 

De fleste av oss er redde for å blottstille våre hjerter og gjøre oss selv sårbare, slik kjærligheten krever. Som kristne snakker vi mye mer om kjærlighet enn vi lever den ut. Men et liv i virkelig kjærlighet er både dristig og spennende. Kjærligheten går frimodig til angrep på det onde og beseirer det. Den helbreder og fører mennesker tilbake til Gud. Kjærligheten er pågående og lar seg ikke stoppe.

Det er en form for kjærlighet som vi frykter, og det er det forbigående stadium der vi må lære å tilgi. Denne siden av kjærligheten er smertefull, og smertene blir enda større fordi vi har så vanskelig for å tilgi. På samme måte som Jesus, må vi få en konstant, tilgivende holdning. Først da kan vi gå videre inn i den pågående kjærligheten som er fylt av glede og kraft.

Guds kjærlighet gir oss ikke bare tilgivelse, den gir kraft til å leve. Når vi beseirer bitterheten og legger vårt utilgivende sinnelag bak oss, blir vi plutselig djerve som løver. Kjærligheten er ikke lenger et påbud, men en spennende oppdagelsesferd!

På samme måte er det med gleden. Den glede vi får ved Den Hellige Ånd, blir faktisk vår styrke. Denne verden er så begrenset og fattig at vi har blitt narret til å tro at livet med Gud er smertefullt fra ende til annen. Men Jesus sammenliknet sin tjeneste med en som ”spilte på fløyte” (Matt. 11,17). Han sa at hans budskap om nåde og Guds rike ville få folk til å danse av glede om de bare forsto det rett.

Det er sant at Jesus led da han bar våre synder, og at det mange ganger var et stort alvor over ham da han talte. Men mange andre ganger la han for dagen stor glede. Skriften forteller oss at Jesus ”jublet…i Den Hellige Ånd” da disiplene hans kom tilbake etter å ha vært ute på en mektig evangeliseringsreise (Luk. 10,21). Hvordan tror du Jesus oppførte seg når han jublet i Den Hellige Ånd? Det ordet som blir brukt her, betyr å ”hoppe av glede”. Jesus, Kongen, hoppet av glede!

Jesaja forteller oss om veien til hellighet. I dette avsnittet finner vi absolutt ingen dyster undergangsstemning:

”Og der skal være en kongsvei. Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill. Der skal ingen løver ferdes og ingen rovdyr sette sin fot; de skal ikke finnes mer. Men de som er utfridd, skal vandre der, de som Herren har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme” (Jes. 35,8-10).

Slik er hellighetens vei! Sorg og sukk må rømme! Hellighetens vei er Guds vei. Den har ikke noe med religion å gjøre. Den er en livets vei der all fordømmelse, alle negative konsekvenser og alle problemer som følger av et syndig, urent liv – alt det som har ført død og elendighet inn i vår verden – er fjernet fra våre liv! ”Ingen uren…ingen løver…ingen rovdyr…skal finnes mer.” Mye av den åndelige krigføringen som skyldes vår uvitenhet, vantro og syndighet, eksisterer ganske enkelt ikke for de hellige.

Hva er det som venter dem som har begynt å vandre på hellighetens vei? Den vidunderlige erfaringen å vite med sikkerhet at vi er ”utfridd” og ”løst ut”. Hva er det som fyller våre hjerter? Det er tre uttrykk for glede som venter på de hellige: ”jubel”, ”evig glede om sin panne” og ”fryd og glede”.

Satan vil vi skal tro at Himmelen er like dyster som Helvete. Men Herren vil krone oss med evig glede dersom vi søker hellighet og vandrer i den, dersom vi innvier våre hjerter og sinn for Gud og vender oss bort fra denne verdens lyst. Himmelen er ikke et dystert sted – det er fullt av glede! Ikke en glede som varer en stund, men en ”evig glede”! Ikke søndag-formiddags-glede, men en glede som er der hele tiden, en evig GLEDE!

Det er ikke snakk om fromme, religiøse følelser, men om et liv som strømmer over. ”Dobbel arv skal de få i landet, evig glede skal de ha” (Jes. 61,7). Dette er hellighetens sluttresultat. Det er å leve sammen med Gud, med en glede som gjør at vi ikke kan annet enn å rope den ut! Det er en glede full av herlighet.

 

Hellighetens glans

 

I Salmenes Bok sies det om Gud at ”lyset er kappen du hyller deg i” (Sal. 104,2). Apostelen Johannes sier at ”Gud er lys” (1. Joh. 1,5). Og Jakob omtaler Faderen som ”lysenes Far” (Jak. 1,17). Du og jeg er de ”lys” som Gud har født inn i verden. Vi er Guds barn, og derfor stråler lyset av hans nærvær i vårt indre. Når våre hjerter blir renset av Sannheten, blir glansen av Guds herlighet sterkere rundt oss, og på samme måte som Faderen, blir ”lyset (også den) kappen (vi) hyller (oss) i”.