Pontoppidans forklaring ( -300)

DET ÅTTENDE BUD

DU SKAL IKKE SI FALSKT VITNESBYRD MOT DIN NESTE

Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver om vår neste, ikke sviker, baksnakker eller setter ut ondt rykte om ham, men unnskylder ham, snakker pent om ham og tar alt i beste mening.

248.Hva ondt blir forbydd i det åttende bud?
Å si falskt vitnesbyrd mot sin neste.  

249.Hva menes med et falskt vitnesbyrd?
Å si noe om sin neste som er usant eller ukjærlig.  

250.Hvordan kan en avgi falskt vitnesbyrd i rettssaker?

    1. Når anklageren kommer med løgnaktige beskyldninger.

      Ordspr  19:5b    Den som taler løgn, skal ikke komme unna.  
    2. Når et vitne avgir falsk forklaring.

      Ordspr  19:5a     Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet. 
    3. Når den tiltalte eller hans forsvarer påstår noe som de vet er løgn   .à

      2 Mos  23:1    Du skal ikke utbre falskt rykte. Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne. 
    4. Når dommeren avsier en uriktig dom, enten bevisst eller av uforstand.

      Ordspr. 17:15    Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en
      rettferdig, de er begge to en styggedom for Herren. 

251.Kan kristne anlegge sak mot hverandre?
I viktige saker og ytterste nødsfall kan de overlate en avgjørelse til domstolen, som er en Guds ordning. Det må skje uten hat til motparten. Men det er høyst ukristelig å være uforsonlig og hevnlysten eller gå i retten for småting.

1 Kor 6:7    Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap?

Ordspr. 20:22      Si ikke: Jeg vil gjengjelde ondt med ondt! Vent på Herren, og han skal frelse deg!

Matt. 5:39    Men jeg sier: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.   

Rom. 12:19    Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.


252.Hvordan kan en ellers si falskt vitnesbyrd?
Når en lyver på sin neste og setter ut et ondt rykte om ham.

Sir 5:16    La deg ikke kalles en øretuter, og forråd ingen med din tunge.    

253.Men kan vi ikke si det onde om vår neste hvis det er sant?
Nei, ikke uten at alle vet om det, og selv da bør en ikke finne noen glede i slikt, for det er ukjærlig.  


254.Hvordan kan vi svike vår neste?     

    1. Ved å røpe en hemmelighet som han har betrodd oss.

      Ordspr  11:13    Den som går omkring og baktaler, åpenbarer hemmeligheter. Men den som er trofast i ånden, skjuler saken.   
    2. Ved å snakke om hans skjulte feil, til skade for ham selv og til anstøt for andre.

      Sir. 19:7-8    Si aldri igjen det andre har sagt. - Fortell ikke venn eller fiende om andres livsførsel, og hvis du ikke synder ved det, så åpenbar det ikke.   

255.Skal vi da ikke la øvrigheten eller presten få vite hva galt vår neste har gjort?
Jo, når vi gjør det av kjærlighet og omsorg for vår neste eller for å hindre synd, slik som Josef fortalte faren om brødrenes synder. Og Kristus befaler oss å si nestens synd til menigheten når hemmelig advarsel ikke hjelper.   

Matt. 18:17    Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!

Men er det hevnlyst eller sladresyke som driver oss, gjør vi synd.  

256.Kan en også på andre måter synde med sine ord?
Ja, alle unyttige ord er syndige.

Matt 12:36    Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.  

257.Hva godt blir vi befalt i det åttende bud?
Å unnskylde, tenke og tale godt om vår neste og ta alt i beste mening
 

258.Men kan vi tenke godt om alle mennesker?
Vi skal i kjærlighet håpe det beste og ikke bære på mistanke eller dårlig tro om noen - så sant de ikke gjør åpenbare synder som røper ondskapen i hjertet.

1 Kor 13:5, 7    Kjærligheten gjemmer ikke på det onde. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.     

Men åpenbar ondskap må vi ikke tale godt om.

Jes 5:20    Ve dem som kaller det onde godt .           

259.Skal vi også unnskylde vår neste når andre snakker ondt om ham?
Ja, hvis vi kan gjøre det med sannhet, særlig hvis han ikke selv er til stede og kan forsvare seg.

Sir  6:6    En søt munn vinner mange venner.          

1 Pet  4:8    Kjærligheten skjuler en mengde synder. 

DET NIENDE BUD

 DU SKAL IKKE BEGJÆRE DIN NESTES HUS.

Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ønsker å få tak i andres arv eller eiendom på en uærlig måte og lurer det til oss, men hjelper dem til å ha sitt i fred.

260.Hva ondt blir vi forbydd i det niende bud?
De syndige lyster og begjæringer, særlig etter andres eiendom.

261.Lyder ikke det tiende bud nesten likedan?
Jo.

DET TIENDE BUD

DU SKAL IKKE BEGJÆRE DIN NESTES EKTEFELLE, ARBEIDSFOLK, HUSDYR ELLER NOE ANNET SOM TILHØRER HAM.

Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer fra vår neste hans ektefelle eller noen som arbeider hos ham, men formaner alle til å være trofaste og gjøre sin plikt.

262.Hva er forskjellen mellom det niende og det tiende bud?
Det er ikke tingene vi begjærer det er så stor forskjell på, men derimot selve lysten.

263.Hvor mange slags ond lyst eller begjæring er det da?
To slags:

    1. En arvelig eller opprinnelig lyst, som er selve den fordervede natur eller tilbøyeligheten til det onde.
    2. En gjørlig eller virkelig lyst, som springer ut fra arvelysten som en frukt fra roten.
      Denne lysten kan mennesket enten følge og nære, eller ved Guds hjelp stå imot og undertrykke.

      Jak 1:14-15    Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.   

264.Hvor blir den gjørlige lyst forbydd?
I det niende bud, som er uttrykt slik i

5 Mos 5:21   
La deg ikke lyste, dvs. La din vilje ikke bli dradd med av det onde begjæret som bor i deg.

265.Hvor blir den arvelige lyst forbydd?
I det tiende bud, som er uttrykt slik: Du skal ikke begjære, dvs.: Det skal ikke være noe ondt begjær i ditt hjerte. Du skal ikke ha arvesynd.

266.Finnes det noe menneske som ikke har arvelig ond lyst?
Nei.

1 Joh 1:8    Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 

267.Guds barn føler jo denne arvelysten med sorg.  Blir de likevel fordømt på grunn av den?
Nei, dem har synden ingen makt til å fordømme, for de er i Kristus og står ikke lenger nakne overfor Guds rettferdighet.

Rom 8:1    Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.  

268.Men om nå et menneske følger arvelysten og lar den bryte ut i gjørlig lyst med vilje og behag?
Der hvor denne gjørlige lyst får herske, der hersker ikke Kristi nåde. Derfor er et slikt menneske under forbannelsen.

Rom  8:13    For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.   

269.Er det synd å ha vilje til å gjøre noe ondt, når en ikke utfører gjerningen?
Ja, for Gud tar viljen i gjerningens sted.

Matt 5:28    Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. 

270.Men på den måten kan en jo bryte alle Guds bud bare med tanker og begjæringer?
Ja, uten tvil, for Guds lov er åndelig, og den som vil holde de andre budene, må stadig våke over sitt hjerte etter disse to siste. De er som nøkkelen til hele loven.

271.Er da all lyst og begjæring ond?
Mennesket har et naturlig begjær etter det som legemet trenger, som f.eks. å spise, sove og bevege seg. Denne lysten var i mennesket også før syndefallet, og den er derfor i seg selv ikke syndig.

272.Men kommer det ikke mange synder fra slike begjæringer i mennesket?
Jo, i sannhet. Det skyldes naturens dype fordervelse, som blander seg i alt. Den gjør at den uskyldige lysten blir overdreven og uren hvis vi ikke nøye våker og kjemper mot den.

273.Hva er det særlig som vekker det syndige begjæret?
Det er:

1.Det overflødige, overdådige og vellystige.

1 Pet 2:11    Jeg formaner dere til å avstå fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.      

2.Det som Gud har gitt til min neste, og ikke til meg, og som jeg derfor ikke må misunne ham. Det kan være hans hustru, tjenestefolk eller noe han eier.


274.Men kan jeg ikke ønske meg noe av det min neste har, uten misunnelse eller urett?
Jo, jeg kan ønske å få kjøpt noe av en som vil selge, slik som Abraham ville kjøpe en åker. Men jeg må ikke ønske å tilvende meg andres eiendom med list, makt eller et falskt skinn av rett, slik som Akab gjorde med Nabots vingård.

1 Mos  23:4    En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg få et gravsted til eiendom hos dere, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne.

1 Kongeb 21:2    Akab talte med Nabot og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den til grønnsakhage! For den ligger tett ved mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet for den, eller om du så synes, vil jeg gi deg så mye penger som den er verd.


275.Hva godt blir vi befalt i det niende bud?
At vi skal våke over det onde begjæret i hjertet og kjempe mot det.


276.Hva blir vi befalt i det tiende bud?
At vi ikke skal ha det aller minste onde begjær i hjertet.


277.Hva tjener da det tiende bud til, når det krever noe som er umulig: at menneskene skal være helt fri for ondt begjær?
Det viser:

1.Guds fullkomne rettferdighet, som ikke slår av på sine krav, selv om det falne menneske ikke er i stand til å oppfylle det.

2.At Gud ikke er skyld i at mennesket falt, for da kunne han ikke forby følgene av dette fallet.

3.At alle mennesker, selv de helligste, i grunnen er syndere, som ikke kan bli stående for Gud med sin egen rettferdighet. Selv om de ved Guds nåde overvant alle gjørlige lyster og synder, så har de likevel arvesynden, som stadig tjener til å ydmyke dem.

 

278. HVA SIER GUD OM ALLE DISSE BUD?

JEG, HERREN DIN GUD, ER EN NIDKJÆR GUD,SOM STRAFFER FEDRENES SYNDER PÅ BARNA I TREDJE OG FJERDE LEDD AV DEM SOM HATER MEG. MEN MOT DEM SOM ELSKER MEG OG HOLDER MINE BUD, GJØR JEG GODT I TUSEN LEDD.

 Hva vil det si?
Gud truer med å straffe alle som bryter disse bud. Derfor skal vi frykte for hans vrede og ikke gjøre imot dem. Men nåde og alt godt lover han til alle dem som holder disse bud. Derfor skal vi også elske ham og stole på ham og villig følge hans bud.

279.Hva er det korteste innholdet av disse ordene?
To årsaker, som skal bevege oss til å holde Guds bud, eller sky det onde og gjøre det gode.  


280.Hva er den første årsaken?
Guds rettferdige vrede og nidkjærhet, som truer med å straffe alle som gjør synd.     
à  


281.Hva er den andre årsaken?
Guds faderlige nåde og barmhjertighet, som lover å gjøre godt mot dem som holder hans bud.  


282.Hva er synd?
Alt som strider mot Guds bud, de som nylig er forklart
 

283.Hvor mange slags er synden?
To slags: den arvelige og den gjørlige.

284.Hva er den arvelige synd?
Naturens dype fordervelse og tilbøyelighet til det onde, som vi lærer om i det tiende bud.

285.Hvorfor kalles den arvelig?
Fordi den er medfødt som en ond arv fra Adam.

Rom 5:12    Synden kom inn i verden ved ett menneske.  

Salme 51:7    Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.

286.Hva er gjørlig synd?
Alle onde tanker, ord og gjerninger. Som onde frukter skyter de fram fra den onde roten, som er arvesynden.  

287.Å forsømme å gjøre godt, er det også synd?
Ja.

Jak 4:17    Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.

288.Er det flere slags gjørlig synd?
Ja, to slags: svakhetssynd og ondskapssynd.  

289.Hva er svakhetssynd?
At en sann kristen feiler, enda han av hjertet er
en fiende av all synd. Det kan skyldes at han ikke vet det er synd, ikke får tenkt seg om, blir overilet eller lignende. Men han merker straks sin synd når Ånden tukter ham i samvittigheten. Da angrer han hjertelig, ber Gud om tilgivelse og streber enda mer hjertelig, ber Gud om tilgivelse og streber enda mer etter å bedre seg.

Gal  6:1    Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd.                 

Jak 3:2    Vi snubler alle i så mangt.  

290.Hva er ondskapssynd?
At et menneske med vitende og vilje og velbehag gjør det onde eller lar være å gjøre det gode - og fortsetter med det.

1 Joh 3:8-10   
Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.

Joh  8:34     Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.    

2 Pet 3:3    Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster.

4  Mos 15:30    Men den som gjør noe med oppløftet hånd, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk.

 

291.Er det viktig å vite forskjellen mellom svakhetssynd og ondskapssynd?
Ja, meget viktig. Kjenner en ikke denne forskjellen, kan det føre til en farlig sikkerhet, eller til unødig engstelse.  


292.Hvordan kan det føre til sikkerhet?
Ved at den som lever i ondskapssynd, trøster seg med at alle mennesker er syndere.  


293.Men er det ikke sant at alle er syndere?
Jo, men det er som nevnt stor forskjell på syndere.  

294.Si meg denne forskjell med andre ord, siden saken er så viktig!
Forskjellen er så stor som på natt og dag:

http://www.delk.no/pontoppidan/sumbul2a.gif

Guds barn synder av svakhet. De føler synd, lider av synd, overrumples av synd - mot sin vilje. Men de overvinner mer og mer sine syndige feil og mangler, som de føler med smerte. De lar seg lede av Den Hellige Ånd og strekker seg mot fullkommenheten.

http://www.delk.no/pontoppidan/sumbul2a.gif

Men verdens og djevelens barn gjør synd med vilje, gleder seg i synden, ja synder på nåde. De lar altså kjødet få herske, og derfor skal de dø.  


295.Gjør da et Guds barn aldri noen ondskapssynd?
Nei, en som er født på ny og lever i nådestanden, kan umulig synde av ondskap. Hvis han derimot faller ved å gjøre synd med vilje, er han ikke lenger et Guds barn.

1 Joh 3:9    Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.  

296.Men vil da ikke Guds barn bli fordømt på grunn av de synder og feil de ennå har?
Nei, langt fra. Vel er det slik at selv deres minste synd fortjener fordømmelsen, men Guds barn går fri fordi de lever i samfunn med Kristus.

Rom 8:1    Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 

297.Kan svakhetssynd ikke skade en kristen noe?
Jo, den skygger for nåden, slik at vi ikke tør nærme oss Gud med barnlig frimodighet. På den måten kan den føre til at vi faller i ondskapssynd.  

298.Hva fører ondskapssynd til?
Den bringer fordømmelse over alle dem som elsker den, og setter et sørgelig skille mellom Gud og dem. Ja, den gjør dem lik djevelen både her og etter døden.

1 Joh  3:8    Den som gjør synd, er av djevelen. 

1 Kor  6:9-10    Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike?  Far ikke vill!  Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.  

299.Er en eneste ondskapssynd nok til å fordømme et menneske?
Ja, det er nok at mennesket bare gjør en eller annen bestemt synd som det blir fristet av eller får anledning til. Denne synden som hersker i mennesket, viser nemlig at det ikke er omvendt, men at det i hjertets dyp forakter Gud.

Jak  2:10    For den som holder hele loven, men snubler i ett  bud, han er blitt skyldig i dem alle.   

300.Er det noen forskjell på ondskapssynder?
Ja, i noen hersker de med forherdelse og stor sikkerhet, slik som hos Farao. Andre gjør ondskapssynd med angst og uro i samvittigheten, slik som hos David i saken med Uria.