Kapittel 19 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 19

Hellighetens klare lampe

 

Når det finnes sann hellighet i en kristens liv, skaper det en strålende lysglans rundt vedkommende. Også i små barn kan vi se denne utstrålingen fordi deres ånd fremdeles er ren og ubesmittet, og fordi de står Guds hjerte nær. Lyset er synlig fordi deres hjerter er gjennomsiktige og uten svik. For oss er veien til hellighetens sterke lys den samme: bare ved å være gjennomsiktige og sanne finner vi veien til Guds rikes rene gull.

 

Når ditt øye er uten svik

 

Vi er hellige, atskilte for Gud, fra det øyeblikk Kristus kommer inn i våre liv. Det er den samme hellighet som kjennetegner karene i Israels tempel. De var hellige fordi de ble brukt i Herrens tjeneste. De hadde ingen hellighet eller kraft i seg selv, det skjedde ingen forandring med materialet de var laget av. På samme måte er alle kristne, generelt sett, hellige. Men den hellighet vi søker, er den som følger av å ha blitt atskilt. Vi søker en hellighet som reflekterer Guds himmelske nærvær. Vi søker både hans natur og hans livskvalitet.

Ettersom sann hellighet skaper Den Hellige Ånds dynamiske liv i oss, må vi forsikre oss om at vi vet hvem Ånden er. Guds Ånd er kjærlighet, ikke religion. Gud er liv, ikke ritualer. Den Hellige Ånd gjør mer i oss enn å få oss til å ”tale i tunger” eller vitne. Ånden fører oss inn i Guds nærhet. Det er her vi mottar vår hellighet: i vår forening med Jesus Kristus og vårt samfunn med ham.

Den hellighet vi søker er altså ikke en ny lov eller et sett med strenge leveregler. Den er Jesu Kristi eget liv i oss. Den Hellige Ånd skaper ikke bare i oss en ny lengsel etter å elske, men gir oss del i Jesu egen kjærlighet. Vi utvikler ikke bare en generell tro på Jesus, vi begynner faktisk å tro som Jesus, vi får den samme troskvalitet som ham. Det er Gud i oss som gjør oss hellige. La dette få troen på vår egen, selvproduserte hellighet til å vakle, slik at vi skjelvende, men fulle av glede, faller til jorden og med frykt og beven tilber ham som er den Guddommelige Virkelighet. Det er han som, av egen fri vilje og hensikt, har kalt oss inn til seg.

”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1. Kor. 3,16).

Guds Ånd bor i oss. La oss, i lys av dette, stille oss selv det eldgamle spørsmålet: ”Hva er et menneske?” Vi vet hvordan andre ser på oss, men dersom Gud virkelig bor i oss, hvordan ser da englene og demonene på oss? Hvilket lys kjennetegner oss i den åndelige verden, hvilken lysglans omgir oss? Er det en utstråling fra oss som forkynner for den usynlige verden: ”Se og vær på vakt! Her går et barn av Gud!” Tenk over dette: Skaperens Ånd, som fra begynnelsen av hadde til hensikt å lage mennesket i sitt bilde, er i deg – NÅ!

 

Hellighet er en kropp som er FULL av lys

 

I Guds rike er det begrensninger og betingelser. Du kan ikke tjene to herrer. Du kan ikke både tjene lys og mørke, synd og rettferdighet, ditt eget selv og Gud. Lyset finnes i deg, men det gjør mørket også. Vår verden ligger i mørket. Våre forfedre var mørkets barn, og våre kjødelige sinn er fremdeles formørket. Vi lever i en verden der vi selv må velge, og da er det viktig at vi velger lyset. Det var derfor Jesus sa vi måtte være udelte dersom vi skulle vokse og bli modne som lysets barn. Han sa: ”Det er øyet som gir legemet lys. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme lyst. Men er øyet sykt, er også ditt legeme mørkt” (Luk. 11,34).

Dersom du vender din vilje og ditt hjerte mot Gud, blir kroppen full av lys, og Guds herlighet kommer klart til uttrykk i deg. Men dersom du er tvesinnet, dersom du gir næring til syndige og onde tanker, blir lyset ditt gradvis mindre, helt til hele kroppen bare er mørke. Jesus fortsatte med en advarsel: ”Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke” (Luk. 11,35).

Dersom du ikke gjør noe for å bli frelst, om du lar være å søke Gud eller velger å være ulydig mot ham, så er du i mørke. Trøst deg ikke med et fåfengt håp om at du en dag, på en eller annen måte, skal klare å bli bedre. Ikle deg besluttsomhet! For dersom lyset i deg er mørke, hvor fryktelig er da ikke mørket! Lysets barn, du må hate mørket! Mørket har nemlig sitt opphav i Helvete, det er en verden uten Gud!

Men vårt håp ligger i lyset, ikke i mørket. Dine føtter går på den rettferdiges sti, som blir lysere og lysere inntil høylys dag. ”Er nå hele ditt legeme lyst og ingen del av det mørk, da blir alt lyst, som når en lysende lampe skinner på deg” (Luk. 11,36).

Dette verset gir et klart bilde av hva hellighet er når den når full modenhet: våre kropper stråler av herlighet på samme måte som en lampe som lyser med full styrke. Hvilket fantastisk håp vi har, at vi kan bli så opplyste av Guds nærvær at det ikke finnes en eneste mørk flekk i oss. En lysende, herlig kledning venter dem som er åndelig modne, Guds hellige, en slik kledning som den Jesus hadde på forklarelsens berg! Ikke en stråleglans som først blir vår i evigheten, men en som vi kan bære her i tiden, ”midt i en vrang og fordervet slekt”. Her kan vi skinne ”som lys i verden” (Fil. 2,15).

”En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn” (Ef. 5,8). Dere er lysets barn allerede nå! Dette er ikke bare billedlige talemåter. Guds herlighet er i deg og omkring deg. Det er en åndelig realitet! Men hva med det mørke som fremdeles er i deg? Paulus fortsetter: ”Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller…Men alt som blir avslørt av lyset, kommer for dagen, og alt som kommer for dagen, blir lys” (Ef. 5,11-14).

Skjul ikke mørket i deg, men blottlegg det. Ikke forsøk å unnskylde det. Bekjenn det! Hat det! Ta avstand fra det! For så lenge mørket får være i mørket, vil det ha makt over deg. Men når du bringer mørket fram i lyset, blir det lys. Når du tar dine hemmelige synder og frimodig bekjenner dem innfor Guds nådetrone, renser han deg fra all urettferdighet (1. Joh. 1,9). Dersom du synder på nytt, så omvend deg igjen. Og igjen – helt til syndevanen er brutt i ditt indre.

Som gamle tiders gullgravere må du klart og tydelig bekjentgjøre ditt krav i Guds rike, og være villig til å forsvare din rett til Himmelens ”rene gull” (Åp. 3,18). Når du slår opp ditt telt ved nådens trone vil det begynne å gløde i ditt indre, som varmt kull i en ovn. Og blir du værende der innfor den Allmektige, vil hans nærværs hellige ild fortære alt det tre, høy og halm som kjennetegnet din tidligere måte å leve på. Samme slags kraft som Jesus hadde, vil ta bolig i ditt indre menneske. Englene vil undrende betrakte det hele, når ditt gull blir renset, dine klær blir skinnende og ditt liv blir hellig.