Kapittel 19 i boka "Paradiset, Den hellige stad og Tronens herlighet", nedskrevet av Elwood Scott

Kapittel 19

 

Seneca Sodi, med mor og datter, vender tilbake til Paradiset i Davids vogn

 

Tiende besøk

Elwood Scott skriver:

"”Du er ute i god tid i kveld, Seneca, og jeg er uthvilt og klar for min kveldsoppgave..”

 

”Jeg er glad,” sa Mr. Sodi, ”for å se deg i godt humør med en fin ånd. Må den Allmektige Far velsigne deg i kveld når jeg gir deg mitt budskap:

 

Da vi forlot den store barnesamlingen, kom David og spurte om vi ville ta en rask tur til Paradiset. Siden hans vogn nå skulle gå, tok vi gladelig i mot invitasjonen, og i løpet av kort tid steg mor og jeg og datter ut av vognen et tusen mil (3 engelske sjømil pr. mil) fra Manasse-porten. Dette var et nytt, men meget vakkert sted for oss i Paradiset.

 

David sa:

 

”Nå må dere glede dere som dere vil. Jeg skal kalle på dere senere.”

 

Og vognen hans beveget seg videre.

 

I det fjerne så jeg en annen vogn bremse ned på farten. Fire sjeler kledd i himmelens klær satt i den. Jeg ble særlig tiltrukket av en av dem. Han var kledd kun i en hvit drakt. I det øyeblikk han fant at han var innenfor Paradisets porter, og øynene hans falt på herligheten foran ham, falt han på sitt ansikt i dypeste bevegelse, både med lovprisning og beklagelser over fortiden. Han var storlig forundret over herligheten som han kjente seg så uverdig ved. Han forsøkte å prise Gud, men kunne for skam ikke se opp. Han var nesten naken. En av de hellige som syntes å forstå hans situasjon, talte til ham og sa:

 

”Du er frelst. Tenk ikke på din fortid. Hva Gud har tilgitt, husker han ikke lenger.

 

”Ja,” sa mannen, ”men jeg er så uverdig. Englene forvisset meg om at porten ville være åpen for meg. Bare for noen få timer siden var jeg en fortapt synder og langt borte fra Gud. Jeg er kommet direkte ut av kjevene på den evige død. Å, fortell meg, er jeg i himmelen? Den predikenen kan jeg ikke glemme. Å, hvor Gud velsignet predikanten! Ordene hans gikk til mitt hjerte. Jeg fikk sorg over min synd og gråt. Og jeg ba. Å, hvor Jesus åpenbarte seg for meg, og ga meg hvile! Jeg lå på dødssengen. Et møte var utlyst, og huset var fullt senest i går kveld. Å, si meg, jeg ber dere: Er jeg i himmelen?”

 

”Du er trygg,” gjentok den hellige. ”Trygg og hjemme. Kan du gjenta noe av predikenen for oss?”

 

 

En jordisk tale gjengitt i himmelen

 

”Ja, det kan jeg virkelig – hvert ord av den”:

 

”Er det tid for å søke Herren? Hos. 10, 12

 

Klokka 5 om morgenen, når morgenens første lysstråler kommer, spør du:

 

”Er det tid for å søke Herren?” En stemme fra himmelen hvisker: ”De som søker meg tidlig, skal finne meg.” Klokken 7 igjen spør du: ”Er det nå tiden til å søke Herren?” En stemme fra Tronen svarer: Husk din skaper i din ungdoms dager.” Å, hvilket underfullt lys som svever omkring pannen og blir et gledessenter for gudsbarnets indre som har lært å hviske navnet Jesus!

 

Igjen klokken 9 kaller klokkene på deg, og du spør: ”Er det tiden for å søke Herren?” Samvittigheten skjelver og sier: Jeg har allerede gått forbi mangen nådesdør og min ungdoms synder er blitt mange.” Og som du lytter til dens stemme, hører du den si: ”Nå er den velbehagelig tid; nå er frelsens dag.” Høylys dag er nå kommet for mange sjeler her. Den mest betydningsfulle tid i livet er allerede forbi eller er nå over deg. Barndommens og ungdommens gylne anledninger vil ikke mer vende tilbake til deg. Allikevel sier du med likegyldig mine: ”Er det tid for meg å søke Herren?”

 

Satan begynner nå å hviske: Ditt hjerte er hardt, og de kan ikke så lett omvende deg med alle de bekymringer du har.”

 

Vend dine øyne opp og hør,” sier predikanten, ”Idet du sier: ”Hva må jeg gjøre for å bli frelst?” Alt i ditt indre har talt og sagt: ”Omvend deg, omvend deg.” Nå kommer ekkoet tilbake fra himmelen som med Guds basun: ”Omvend deg og tro på evangeliet. Kom til meg, og jeg vil gi dere hvile. På den dagen dere søker meg av hele deres hjerte skal jeg la meg finne av dere.”

 

”Betrakt situasjonen din som den er i Guds øyne. Tenk på den lille tiden som er igjen for deg til en så stor forberedelse. Tenk på ditt ansvar overfor Gud. Du skal snart stå foran ham og avlegge fullgyldig regnskap for det du skulle forvalte. Tenk på ditt svar til ham som sitter på Tronen, når han skal si: Venn, hvordan er du kommet inn her og har ikke bryllupskledning på?” Å, tenk på dine følelser, når du vil se til den ene siden og den andre, og finne deg selv så rammet at du blir målløs, når du husker dagene da himmelens nåde falt så ofte over deg og ditt hjerte ikke bar noen rettferdighets frukt; og kom i hu at når Barmhjertigheten roper: ”Hugg det ned!” som kommer sorgens tid.

 

Tenk dypt over ugresset som har vokst i ditt hjerte så lenge og spredt sin sæd i jordsmonn omkring deg. Tenk på den høsten som modner seg av det du har sådd, og at ”det et menneske sår, det skal det og høste.” Tenk på den rike mannen i pine, som husket det gode bare for å få et lys for sin sorg, og som forsto at det kunne vært annerledes med sin sjel; men nå, da han var i pine, kunne han se Lasarus langt borte i Abrahams skjød.”

 

”Som disse betraktninger er for deg; hast så med all skyndsomhet til ham som alene er i stand til å frelse deg. Å, lev ikke lenger som om det verken fantes dødsseng eller en domstol. Vær klok, og se faren i ansiktet. Se for deg den dagen da du skal se Gud under dommen og verden i flammer, og fly til din Gud fra den kommende vrede.”

 

Med dette bøyde mannen sitt hode igjen, og med følelsesutbrudd av glede og sorg, reiste han seg opp igjen og sa: ”Å, takk Gud, jeg husker det alt, og jeg ba alvorlig da vognen kalte på meg. Å, jeg hatet og hater enhver synd fra fortiden. Og jeg elsker Gud. Jeg er hans for evig. Halleluja til Jesus!”

 

En ganske stor gruppe hadde samlet seg for å høre denne talen. Da han hadde avsluttet, forenet vi oss alle i et eneste stort lovprisningsrop til Gud.

 

”Å, ja”, sa han, ”jeg er i himmelen! Takk Gud for hans evige barmhjertighet. Jeg er kommet ut av helvete. Jeg er i himmelen.”

 

Den nyankomne sjel mottar trøst og veiledning

 

Da han hadde avsluttet sin tale, gikk min mor og datter bort til ham, og sa:

 

”Gode broder, vi gleder oss med deg over at du er i himmelen. Du ser din galskap i at du ikke bedre har forberedt deg for dette landet med lys og kjærlighet; men vær trofast ved enhver anledning til å komme videre. Dine følgesvenner vil lede deg inn på veiene og lovene for dette himmelske kongeriket.”

 

Jeg ga ham også oppmuntringens ord; og han begynte å prise Gud igjen, og sa:

 

”Å, jeg velsigner Gud for den predikanten. Hans ord var sannelig sendt ved Den Hellige Ånd. De gikk som en pil til min sjel.”

 

Ved dette kom en av de eldste og sa til ham:

 

Vær ved godt mot, min broder. Englene har brakt deg trygt til dette Paradiset. Mange av de gamle hellige tilbringer mye tid ved inngangene til Paradiset og hjelper alle som kommer inn. Men et stort antall av dem har nettopp vært av sted til noen store lovprisningsgudstjenester inne i Staden og er nettopp kommet tilbake, og engelen har brakt deg hit. Ta godt vare på alle dine anledninger, for det ligger mye foran deg.

 

”Å,” ropte han ut. ”La meg bare vite hva jeg har å gjøre for å være i harmoni med dette hellige sted. Å, himmel, du er min! Er jeg i det hele renset fra min synd? Er jeg antatt hos Gud? Vil han by meg velkommen?”

 

”Sannelig,” sa den eldste. ”Når du er blitt forberedt for lyset og herligheten i Staden, vil du bli brakt til dens porter og vist inn med Herrens ”Velkommen,” dersom du drøyer blant trærne her. Så vær ikke rastløs og forsøm deg ikke. Nesten alle de kristne dyder må læres deg. Ta fritt av de tolv fruktene på disse trærne. De vil gi lys, liv og nåde til din sjel. Trykk bladene til nesen og bind dem over ditt hjerte, og intet ondt vil bli hos deg.”

 

Ved dette så vi Davids vogn komme i det fjerne (Scott, 2000, s. 119-124)."

 

Kilde: Scott, Elwood. (2000). Paradiset, Den Hellige Stad og Tronens Herlighet. Moss: Esca Forlag.