Kapittel 21 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 21

Hjertets renhet: åpne øyne

 

Evnen til å forstå åndelige ting har sin grunn i hjertets renhet. Det vi ser i livet, og måten vi oppfatter det på, er avhengig av vårt tankelivs jordbunn. Dersom vi skal få en klar og tydelig oppfatning av det som har med Guds rike å gjøre, er det helt nødvendig med et rent hjerte.

 

Åpenbaring innfor Guds trone

 

I Åpenbaringen kan vi lese noe underlig: ”Midt for tronen og omkring den, er det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak” (Åp. 4,6-8, Norsk Bibel-overs.). Vi skal ikke her begi oss inn på spekulasjoner når det gjelder disse vesenene. Målet er å få del i den hjertets renhet som kommer når vi lever i bevisstheten om Guds nærvær. Vi søker det klarsyn som finnes rundt hans trone.

Selv om vi ikke vet med sikkerhet hva eller hvem disse ”livsvesenene” egentlig er, så er én ting ganske klar: Johannes hadde ingen marerittaktig opplevelse av dyr med seks vinger og dusinvis av øyne over hele kroppen. Det Johannes så var symbolsk og hadde en dypere mening. Alle øynene var et bilde på det åpne, altomfattende syn den får som er i Guds nærvær.

La oss gjøre det klart: Der Gud er, der er også Guds trone. Dersom du har hatt et møte med Herren, er det fordi din ånd er innfor hans trone. Da du ble født ved Guds Ånd, ble du født ovenfra (Joh. 3,3 – Amplified Bible). På grunn av Den Hellige Ånds virksomhet er du i dette øyeblikk satt med Kristus i Himmelen, på hans trone (Ef. 2,6). Der hans nærvær er, der er også hans trone. Den som befinner seg i Herrens nærhet, har også fått åpnet sine øyne for det som har med Guds rike å gjøre.

Disse livsvesenene er et bilde på det liv den finner som lever i Guds nærhet. Den som er ”i ham”, har øyne som kan tenke. Et slikt menneske har evne til å bedømme og forstå. Kristi sinn smelter sammen med vårt syn, slik at vi får åpenbaring om ting vi umulig kan se med vårt menneskelige sneversyn. Vi ser ”foran og bak”. Vårt utsiktspunkt befinner seg ”midt for tronen”. Vi ser ikke bare den åndelige virkelighet på avstand, men er så nær at vi kan trenge inn og utforske dybdene i Gud (1. Kor. 2,10).

Vårt salvede syn gir oss dessuten et innblikk i vårt eget indre. Vi får se hvilke motiver som styrer oss. Vi får indre øyne som vokter oss mot synd. Jo klarere vårt syn blir, jo større ser vi Gud i hans hellighet. Den minste synd i våre liv skaper ubalanse, og vi drives til å leve rent innfor ham.

De fire ”livsvesenene” for Guds trone slutter aldri å si: ”Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige” (Åp. 4,8). Dag og natt roper de at Gud er hellig. Når våre åndelige øyne er åpnet, kan heller ikke vi annet enn å istemme: ”Hellig, hellig, hellig!”

 

En sann israelitt fanger opp åndelige signaler

 

Jesus sa om Natanael: ”Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik” (Joh. 1,47-51). Hva slags menneske var denne unge disippelen, hva var det som fikk Jesus til å rose ham slik? Det var intet svik, intet tvesinn i denne unge mannens hjerte. Å, om vi selv kunne ha et slikt hjertets renhet! Natanael hadde åpne øyne når det gjaldt sitt eget indre. Han var på vakt mot ethvert selvbedrag. Når du i ditt indre holder fast på sannheten, vil sannheten bli synlig i det ytre. Natanael så på Jesus og sa: ”Du er Guds Sønn, du er Israels konge” (vers 49).

Jesus sa til Natanael: ”Du skal få se større ting enn dette…(du) skal se Himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen” (Joh. 1,50-51). På grunn av Natanaels oppriktighet, visste Jesus at Natanael nødvendigvis måtte ha et klart, åndelig syn. Åndelig klarsyn er en følge av et rent hjerte. De av dere som kjemper mot synd og som hater falskhet, dere kjemper for å se Gud. Og dere skal få se Himmelen åpen.

På grunn av hjertets sløvhet, ser vi på åndelig blindhet som noe vi dessverre må regne med i denne verden. Sannheten er at i Det gamle testamente var det at ”himmelen ble til bronse” en av Guds straffedommer for synd. De fleste kristne opplever at også deres himmel er stengt. Mange har et så dårlig åndelig syn at de verken kan se det himmelske eller hva som foregår i deres egne hjerter. For et forherdet hjerte er Himmelen alltid ”bronse”. Men Herrens løfte lyder: ”Du skal se Himmelen åpnet og Guds engler…”

Gud ønsker at vi skal ha åndelig klarsyn. Et bevis på at Den Hellige Ånd virker i en menighet er at ”unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer” (Apg. 2,17). Det er en forbindelse mellom Guds rike i Himmelen og hans rike her på jorden.

Det finnes de som hevder at overnaturlige manifestasjoner opphørte ved utgangen av det første århundre, og at vi i dag ”lever i tro, uten å se” (2. Kor. 5,7). Det er riktig at vi ofte må ta skritt i tro, uten på forhånd å vite de fulle konsekvensene av det vi gjør. Men vi vet at Herren går med oss! Det er ikke snakk om blind tillit, men om en prøvet tillit, der vi har begge øynene åpne. Det å vandre i tro og det å ha åndelig klarsyn er ikke noe enten-eller. Like før Paulus slo fast at han vandret i tro, skrev han: ”Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig” (2. Kor. 4,18). Paulus hadde åpenbaringskunnskap om den åndelige verden. Han så den evige, åndelige kroppen som ventet på ham i det himmelske (2. Kor. 12,3-4). Vi kunne si mye mer om det åndelige klarsyn som Paulus hadde, men la oss bare slå fast at han skrev en tredjedel av Det nye testamente på bakgrunn av den åpenbaring han hadde av Kristus. Hvordan kunne han se alt det han så? Like etter at han hadde erklært: ”Med utildekket ansikt (ser vi) Herrens herlighet” (2. kor. 3,18), skrev han: ”Vi har tatt avstand fra all fordekt (eng.: ”skjult”) …ferd (2. Kor. 4,2). Senere fortsetter han: ”Når vi har disse løftene, så la oss rense oss fra all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud” (2. Kor. 7,1). Fra et renset hjerte, fra en fullkommengjort hellighet, kom et åndelig klarsyn som skuet Guds herlighet.

Husk at vi ikke søker opplevelser, vi søker et rent hjerte. Vi løper ikke etter åpenbaringer, vi vil ha hellighet. På samme måte som den overnaturlige verden var en naturlig del av den første menighets virkelighet, var også hjertets renhet noe de forventet. Vær derfor ikke lik dårene som søker det åndelige klarsynet. Det du må søke, er helliggjørelse. Og når du er klar, vil Gud, dersom det behager ham, tale til deg på overnaturlig vis (Apg. 2,17-18). Prøv ikke å mane fram noen ”opplevelse” med Jesus. Legg vinn på å ha et rent hjerte, og la Jesus daglig få ransake og rense deg. Når han renser deg i sitt Ord og fostrer deg med sin hellighet, vil han samtidig føre deg inn i sin nærhet. Han vil åpne dine øyne så vel for det som skjer for Guds åsyn som for det som foregår i ditt eget hjerte.