Dronning Margareta (~1045-1093) av Skottland brukte sitt liv i Jesu tjeneste

Dronning Margareta av Skottland (ca.1045-1093)

brukte sitt liv i Jesu tjeneste

Kong Malcolm falt for den intelligente, vakre og gudfryktige prinsesse Margareta og ville gifte seg med henne.

Margareta hadde til da ført et beskjedent og tilbaketrukket liv ved Malcolms hoff, og fremfor alt ofret seg for pleie av de fattige. Den daglige omgangen med de nødlidende var mer kjær for henne enn fornøyelsene ved hoffet.

Men hun sa ja til kongen, og i 1069 giftet den 24-årige Margareta seg med den 38-årige Malcolm i Dunfermline Castle. Året etter ble Margareta kronet til dronning av Skottland. Malcolm var opprinnelig temmelig grov og brutal, men Margareta mildnet hans temperament og polerte hans manerer, og gjorde ham til en av Skottlands mest rettskafne konger. Gjennom hennes innflytelse fikk det skotske hoffet en høyere sivilisert standard, og dets rykte ble dramatisk bedret.

Hennes gudfryktige liv gjorde ikke bare inntrykk på kongen, også folket fant hennes liv som en levende preken. Margareta hadde alltid vært dypt religiøs, og som dronning medvirket hun til å grunnlegge kirker, klostre og herberger for pilegrimer. Hun fikk nytt liv i klosteret Iona og grunnla sammen med mannen det berømte Treenighet-klosteret i Dunfermline i 1072. Det utviklet seg til å bli som et skotsk Westminster Abbey som begravelsessted for de skotske kongene. Hun fikk bygd herberger på begge sider av elva Forth for pilegrimer til St. Andrews, og hun sørget også for at de hadde båter for å frakte dem over elva.

Hun var fast bestemt på å utrydde all urett og utbre de kristne dyder nestekjærlighet, måtehold og dyd ikke bare ved hoffet, men også hos sine undersåtter. Hun bekjempet overtro og lunkenhet i det religiøse liv med all kraft.

Like moderlig som hun var for folket i Skottland, var hun også god og kjærlig mot sine barn. Margareta og Malcolm hadde med årene fått seks sønner og to døtre. Tre av sønnene skulle bli konger av Skottland; Edgar, Alexander og David. Datteren Edith giftet seg med kong Henrik I av England og ble dronning Matilda av England, kjent som Good Queen Maud. Gjennom henne ble Margareta stammor til det nåværende britiske kongehus, som dermed kan knytte sine røtter tilbake til de gamle angelsaksiske herskerne.

Til sine barn skaffet hun fremragende lærekrefter som underviste dem i alle vitenskaper man den gang kjente. Deres åndelige utdannelse tok hun seg imidlertid av selv, og oppdro dem til fromme kristne.

Skottene var på den tiden et grovt og udannet folk og derfor opprettet hun flere skoler. Hennes ektemann sto trofast ved hennes side, og han passet strengt på at dronningens forordninger ble fulgt. Selv om han ikke kunne lese, likte han å se i de bøkene hun brukte til bønn, og fikk dem utsmykket med gull eller sølvinnbinding. 

Hennes private liv var viet lesing og bønn og brodering av kirkelige tekstiler, men hennes fremste egenskap var likevel barmhjertigheten. Hun arbeidet for frigivelse av angelsaksiske fanger og sørget rikt for de fattige, foreldreløse og syke og brukte alle sine personlige inntekter til det.

Før hun satte seg til bordet, pleide dronningen å bespise 24 foreldreløse og fattige, og noen ganger vasket hun også deres føtter.

I faste- og adventstiden serverte hun og kongen personlig 300 trengende; han mennene og hun kvinnene. Hun besøkte også regelmessig fengsler og sykehus, og kongeparet forsøkte å lindre enhver menneskelig ulykke de traff på. Folket følte en stor kjærlighet til dronningen, og overalt hvor hun viste seg, ble hun omringet av tiggere, som hun alltid ga noe til.

Margaretas private liv var svært asketisk. Hun spiste lite, og for å finne tid til sine andaktsøvelser, tillot hun seg svært lite søvn. Hvert år holdt hun to faster, også før jul i tillegg til langfasten før påske. I disse periodene sto hun alltid opp ved midnatt og gikk til kirken for å be, og kongen våket ofte sammen med henne. Da dronningen var i sitt 46 år, fikk hun en meget smertefull sykdom, som hun tålmodig bar et helt år. Sannsynligvis var utmattelse en av de faktorene som bidro til sykdommen.

Mot dronningens råd red kong Malcolm selv på denne tiden i spissen for sin hær mot opprøreren William II Rufus (1087-1100), som hadde konfiskert Malcolms eiendommer. Ved hans angrep på Alnwick Castle ble Malcolm og sønnen Edvard myrdet etter forræderi. Den smertelige nyheten ble forsøkt holdt skjult for henne, men hun lot seg ikke føre bak lyset. Døende aksepterte Margareta sitt tap som Guds vilje, og fire dager senere, den 16. november 1093, døde hun i Edinburgh Castle, sønderknust og utslitt av askese og barnefødsler. Hun ble gravlagt sammen med mannen i klosterkirken i Dunfermline.

Kilde: http://www.katolsk.no/biografi/mskottla.htm, lest 21.11.2009