Torsdag 21 November
Samfunnsproblem: Alkohol
Samfunnsproblem: Alkohol
Else Kari Bjerva, Sigrid Gjøtterud, Helge Ludvigsen, Halldis Farstad Nilsen, Maria Thommessen og Anne Kari Kalve (2006) har skrevet boka ”Liv og helse. Helsefremmende arbeid”, en lærebok som brukes i helse- og sosialfagutdanningen på videregående skoler i Norge. De skriver angående alkoholbruk:
"Tall fra verdens helseorganisasjon (WHO) viste rundt årtusenskiftet at alkoholen årlig var ansvarlig for 1,8 millioner dødsfall på verdensbasis, mens dødsfall som skyldtes narkotika var 220.000. Tallene er økende. Bare to år senere viste tall fra Europa 15 % økning i antall dødsfall som skyldtes alkohol.
En undersøkelse i 2006 viste at ungdom har svært mangelfulle kunnskaper om rusmidler, derfor er informasjonsarbeid viktig.
Alkoholforskning viser at når det totale alkoholforbruket i samfunnet går opp, blir flere alkoholavhengige, og skadenivået øker. Når alkohol blir brukt i stadig flere sammenhenger, vil de som har et alkoholproblem, og de som er i faresonen, oftere bli fristet til å drikke mer. Derfor er det ikke bare et mål for alkoholpolitikken i Norge å hindre misbruk, men å holde bruken av alkohol på et så lavt nivå som mulig.
Omkring 14 % av befolkningen betegner seg selv som totalavholdsfolk. Mange begrunner standpunktet sitt med alkoholens samfunnsmessige og personlige skadevirkninger og har et ønske om å fremme en rusfri livsstil. For noen er totalavholdsstandpunktet religiøst begrunnet.
En [alkohol]rus må betraktes som en forgiftning av nervecellene. Hvordan forgiftningen viser seg, er avhengig av hvor stor alkoholkonsentrasjonen er. Virkningen kan variere fra en liten forandring i konsentrasjonsevnen til at pusteevnen blir lammet og personen dør. Først opplever en å bli oppkvikket av alkoholen. Grunnen til det er at de hemmende funksjonene i hjernen blir bedøvet først. Disse hemmende funksjonene bidrar til at vi har kontroll over følelsene våre. Når disse funksjonene blir bedøvet, tar vi større sjanser enn ellers, noen blir mer aggressive eller mer sentimentale. Rusen svekker dømmekraften, konsentrasjonsevnen og hukommelsen og fører til endringer i humøret. Etter hvert påvirker alkoholen balansen, og den gir tretthet. I tillegg opplever mange at alkoholen irriterer magesekken og kan føre til kvalme og oppkast.
Alkohol er et kjemisk stoff med en avhengighetsskapende effekt som øker jo mer en drikker. Alkoholisme eller alkoholavhengighet gir både fysisk og psykisk avhengighet.
Alkohol er ikke bare et helseproblem for dem som har mistet kontrollen over alkoholforbruket sitt. Alle som ruser seg på alkohol, enten det skjer sjelden eller ofte, utsetter seg for ulykker og skader. Mellom 1000 og 2000 dødsfall hvert år [i Norge] kommer av skader i forbindelse med en enkelt rus. For både kvinner og menn mellom 15 og 59 år er alkoholforbruk en like vanlig dødsårsak som akutt hjerteinfarkt og nesten tre ganger så vanlig som trafikkulykker og lungekreft.
Mange av de største tragediene i samfunnet er knyttet til alkoholmisbruk. Men det er vanskelig å måle sosiale skader i tall, fordi det meste skjer innenfor hjemmets fire vegger og blir sjelden registrert av myndighetene. Likevel vet vi at omkring hver femte skilsmisse blir begrunnet med alkoholmisbruk og svært mange barn er utsatt for omsorgssvikt på grunn av rusmisbruk i den nærmeste familien. Både kvinnemishandling og barnemishandling er ofte knyttet til alkoholmisbruk.
Mange blir berørt av hensynsløs fylleatferd. En overveiende stor del av alle voldsforbrytelser skjer i alkoholpåvirket tilstand. Politiet oppgir at alkohol nesten alltid er med i spillet ved husbråk. Blind vold i forbindelse med rus er et økende problem. De sosiale skadevirkningene er spesielt store når de er knyttet til langvarig drikking, noe som ofte er tilfellet (Bjerva, Gjøtterud, Ludvigsen, Farstad Nilsen, Thommessen & Kalve, 2006, s. 238-245)."
Kilde: Bjerva, Else Kari, Gjøtterud, Sigrid, Ludvigsen, Helge, Farstad Nilsen, Halldis, Thommessen, Maria og Kalve, Anne Kari. (2006). Liv og helse. Helsefremmende arbeid. Oslo: Damm&Søn.