Den frafalne predikanten havnet i fortapelsen

Mary Kathryn Baxter skriver fra sin opplevelse:

"I den neste gropen var det en storvokst mann. Jeg hørte at han forkynte evangeliet.

Jeg så forbauset på Jesus for å få en forklaring, for han kjente hele tiden mine tanker. Han sa:

-Mens han var på jorden, var denne mannen en forkynner av evangeliet. En tid talte han sannheten og tjente meg.

Jeg undret meg på hvorfor denne mannen var i fortapelsen. Han var ca. 1,80 m høy, og skjelettet hans var skitten-grått, som en gravstein.

Deler av klærne hang fortsatt rundt ham. Jeg undret meg over at ilden hadde etterlatt klærne laset og fillete uten å brenne dem opp. Brent kjøtt hang rundt ham, og hodeskallen så ut til å være i flammer. En fryktelig stank kom fra ham.

Jeg så på mens mannen bredte ut hendene som om han holdt en bok, og begynte å lese Skriften fra denne liksom-boken. Igjen husket jeg det Jesus hadde sagt:

-Du beholder alle dine sanser i helvete, og de er mye sterkere her.

Mannen leste det ene skriftavsnitt etter det andre, og jeg syntes det var bra. Jesus sa til mannen med stor kjærlighet i stemmen:

-Vær stille.

Straks sluttet mannen å snakke, og vendte seg sakte for å se på Jesus.

Jeg så mannens sjel inne i skjelett-formen. Han sa til Herren:

-Herre, nå vil jeg preke sannheten til alle mennesker. Nå, Herre, er jeg klar til å gå og fortelle andre om dette stedet. Jeg vet, at mens jeg var på jorden, trodde jeg ikke at det fantes noe helvete, heller ikke trodde jeg at du ville komme tilbake. Det var det folk ville høre, og jeg gikk på kompromiss med sannheten overfor folket i min menighet.
-Jeg vet at jeg ikke likte andre som var av en annen rase eller hudfarge, og jeg var årsak til at mange falt bort fra deg. Jeg laget mine egne regler om himlen og om rett og galt. Jeg vet at jeg førte mange vill, og fikk mange til å snuble mot ditt hellige ord, og at jeg tok penger fra de fattige. Men, Herre, la meg komme ut, så vil jeg gjøre det som er rett. Jeg vil ikke ta penger fra menigheten mere. Jeg har allerede omvendt meg. Jeg vil elske mennesker av enhver rase og hudfarge.

Jesus sa:

-Ikke bare forvrengte du og representerte Guds Hellige Ord på en feil måte, men du løy om at du kjente sannheten. Livets fornøyelser var viktigere for deg enn sannheten. Jeg kom selv til deg og prøvde å få deg til å vende om, men du ville ikke høre.

Du fortsatte på din egen vei, og ond var den herre du tjente. Du kjente sannheten, men ville ikke omvende deg eller komme tilbake til meg. Jeg var der hele tiden. Jeg ventet på deg. Jeg ville at du skulle angre, men du ville ikke. Og nå er dommen over deg allerede satt.

Jesu ansikt var fylt av sorg. Jeg visste at om mannen hadde lyttet til Frelserens kall, ville han ikke ha vært her nå.

"Å, menneske hør etter!" Jesus snakket til den frafalne igjen:

-Du skulle ha fortalt sannheten, og du skulle ha vendt mange til rettferdighet med Guds ord, som sier at de vantros del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Du kjente korsets vei. Du kjente rettferdighetens vei. Du visste hvordan du skulle tale sannheten. Men Satan fylte ditt hjerte med løgner, og du begynte å synde. Du skulle ha omvendt deg helhjertet, ikke halvveis. Mitt ord er sannhet. Det lyver ikke. Og nå er det for sent, for sent!

Ved dette ristet mannen sin knyttneve mot Jesus og forbannet ham.

Med sorg gikk Jesus og jeg til den neste gropen. Den frafalne predikanten fortsatte ennå å forbanne og være sint på Jesus (Baxter, 1999, s. 34-36)."

Kilde: Baxter, Mary Kathryn. (1999). En guddommelig åpenbaring av helvete. Moss: Esca Forlag.