Fysisk aktivitet og angst

Egil W. Martinsen & Jill Taube har skrevet om depresjon i ”Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling”. De skriver:

”Den vitenskapelige dokumentasjonen av hvordan fysisk aktivitet påvirker angst er begrenset.

Angstlidelser forekommer oftere blant fysisk inaktive enn blant aktive.

En midlertidig reduksjon av situasjonsangst (state anxiety) etter fysisk aktivitet er veldokumentert, mens innvirkningen på den mer karakteravhengige og personlighetsrelaterte angsten (trait anxiety) er mer usikker. Fysisk aktivitet som alternativ eller supplement til andre behandlingsmetoder er best dokumentert når det gjelder panikklidelse og agorafobi, men kan trolig også være nyttig ved generalisert angstlidelse.

Forskjellige former for fysisk aktivitet ser ut til å ha samme effekt.

Angst består av et bredt spekter av følelser, fra engstelse og uro til redsel og panikk. Angsten følges av kroppslige symptomer, som er tegn på overaktivitet i det sympatiske nervesystemet: pustevansker, hjertebank, svette, svimmelhet, illebefinnende samt symptomer på spenninger i muskulaturen, for eksempel skjelving og rastløshet. I tillegg opplever de fleste bekymrings- og katastrofetanker, og atferden kjennetegnes av unngåelse og tilbaketrekning.

Angst har en overlevelsesfunksjon, men kan bli dysfunksjonell ved feil læring eller en biologisk betinget økt sårbarhet. Begrepet angst brukes også om normale følelsesmessige reaksjoner ved store påkjenninger, og det er en bred gråsone mot sykelig angst (Martinsen & Taube, 2009, s. 214).”

Litteratur:

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00105/Aktivitetsh_ndboken_105169a.pdf, lest 31.12.2009. (Aktivitetshåndboken s. 214)

Martinsen, Egil W. & Taube, Jill. Angst. (2009). I: Bahr, Roald (red.). Aktivitetshåndboken.Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet.

Aktivitetshåndboken kan lastes gratis ned fra nettsidene til Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no).