Torsdag 21 November
Problematisk å si at Allah i Koranen og Gud i Bibelen er den samme
Problematisk å si at Allah i Koranen
og Gud i Bibelen er den samme
og Gud i Bibelen er den samme
Jostein Sandsmark skriver om Koranens innhold versus Bibelens innhold etter å ha lest boka "Koranens budskap" av Mohammed Knut Bernstrøm, en bok som er offisielt godkjent av islamske autoriteter i Kairo:
Han skriver at stoffet overrasket. Det var tematisk smalere enn han trodde. Stilen var mer muntlig, hverdagslig og "mohammedansk" enn en kunne forvente av en engleåpenbaring.
Budskapet var dominert av noen få temaer, men som blir gjentatt igjen og igjen. Det er lett å lage et sammendrag, for budskapet er enkelt.
Blant de mørke, langtrukne, dogmatiske tekstene er det brede skildringer av gammeltestamentlige personer i en svært frodig og personlig stil, dialoger med Noah, Abraham, Josef, og fra NT; Maria og Jesus.
Budskapet i hovedsak:
-Gud er en - selv om han hele tiden omtaler seg som Vi og Oss.
-Gud er rettferdig og nådig mot de som har den samme tro, tror på Hans Sendebud og lever et rettskaffent liv. De skal få rikelig lønn ved å få oppleve en glede i Paradis etter døden og dommen. Men Gud er streng og nådeløs mot dem som forkaster Sendebudet. De skal møte en dobbel straff i Helvetes ild.
-Det er en stadig forsikring om at Mohammed er bærer av Sannheten, han er Guds største og siste Sendebud.
-Profetens landsmenn som ikke vil godta Mohammeds åpenbaringer og hans guddommelige autoritet er skildret i dialoger. De sier at han er gal. Han svarer med en utmaling av den straff som skal komme over dem som ikke har trodd på Sannheten, målbært av Sendebudet. Han er sitt eget sannhetsvitne. Hans eneste motargument og forsvar av sitt gudgitte kall er at slik var det også med profetene i GT. De ble misbrukt og forfulgt, og at Jesus også også ble miskjent og korsfestet av sine landsmenn.
-De som derimot har levd i tro på Gud og hans Sendebud, vil i Paradis få dobbel lønn uttrykt i enkle tidstypiske bilder i landskap med klukkende bekker, hus med divaner fulle av myke puter, god mat og drikke servert av vakker mørkøyd ungdom uten lyte.
Korantekstene er enkle, jordnære og praktiske. Tonen er truende, nærmest sint, og hovedbudskapet er trussel med straff. Ordet straff går igjen i tekstene hele 331 ganger.
Helvetes Ild er nevnt eller skildret 98 ganger (til sammenligning er ordet helvete ikke nevnt i Bibelens omfangsrike GT, og i NT bare seks ganger).
Jeg har alltid latt meg imponere av muslimene som kan Koranen utenat. Men svært mye i tekstene er gjentakelser. Intens lesing av Koranen og andre muslimske tekster, ungdommelig glød og etterleving av budskapet finner vi satt ut i livet av Taliban.
Hadith, fortolkningen av Koranen (som jeg ikke har lest) går mye på tyding og tolkning av Mohammeds liv og gjerning. Han var en enkel, ulærd type (analfabet) og ikke noe dydsmønster. Hans kvinnesyn og seksuelle livsmønster var heller ikke noe å ha som forbilde (han giftet seg også med en ni år gammel jente).
Som "vantro" og med bare overflatisk kjennskap er Koranen dyster lesning. Visse litterære og poetiske kvaliteter kan en finne i de frodige skildringene fra livet til Noah, Moses, Abraham og Josef. Men i de læremessige tekstene er det skremsler, straff og helvete som dominerer. Ordet glede er bare nevnt i forbindelse med Paradiset etter oppstandelsen. I Bibelen finnes ordet glede 279 ganger, og Kjærlighet er et av navnene, definisjonen av Vår Himmelske Far.
Det er problematisk å si at Allah i Koranen og Gud i Bibelen er den samme.
Det er helt rimelig at kristendommen blir karakterisert som Gledens og Kjærlighetens religion. Islam kan like rettmessig bære stemplet den harde, straffende og kjærlighetsløse religionen. Jeg kan ikke huske å ha sett ordet kjærlighet i Koranen. Islams uttrykte målsetting i "Koranens Budskap" er å skremme med straff for at folk skal etterkomme, underkaste seg Gud den Allmektiges vilje.
Det er en tydelig linje fra Ismael, trellkvinnens sønn og Isak, arvesønnen. Paulus viser profetisk klarsyn da han skriver om Ismael og Isak. Isak som bilde på barnekåret hos Gud, og Ismael som bilde på lovtrellen, han som aldri ville kunne arve. Isak var løftessønnen, arvingen som var sønn i huset uten lønn, men som eide alt. Ismael var lovtrellen som fikk lønn etter fortjeneste, men som aldri fikk arve Faderhuset.
Det meste av det som islam fremstår som, er ikke å finne uttalt i Koranen, Bønneritualene, pilegrimsreisa til Mekka, omskjæring av jenter og sharialovgivningen for eksempel, må være hadith, utlegninger og tolkninger av Koranen, Mohammeds liv og utsagn utenom åpenbaringene. Islam går ikke sammen med vestlig demokratitenkning og er svært fjernt fra nytestamentlig kristendom.
Kilde: DagenMagazinet, 08.12.2010, s. 3.