Gudsfrykt - andakt av Teresa av Avila

"Gudsfrykt er lett gjenkjennelig, både for den gudfryktige selv og for dem som omgås ham. Det er noe som utvikles litt etter litt.

Hvis man observerer et menneske som frykter Gud, finner man at han alltid går varsomt frem. Gud holder ham i sin hånd på en slik måte at han aldri begår en eneste liten synd med vilje, hvor stor timelig vinning det enn kunne skaffe ham. Dødssynder frykter han som pesten.

La oss be Gud at fristelsen ikke må bli for stor, men stå i forhold til den styrke han gir oss til å seire over den. Så lenge vår samvittighet er ren, kan den ikke skade oss. Jeg håper at vi aldri skal miste frykten for fristelsen. Den trenger vi som forsvar.

Må Gud bevare oss fra å begå en eneste synd frivillig, hvor ubetydelig den enn kan synes. Det ville være som å si: "Herre, selv om det er deg imot, vil jeg gjøre det. Jeg forstår at du ser det og ikke ønsker det, men jeg vil heller følge mine egne innfall og ønsker enn din vilje."

Selv om det skulle dreie seg om en ubetydelig sak, kan ikke en slik synd kalles liten. Jeg regner den for å være meget, meget stor (Eland, 1990. s. 63)."

Kilde: Eland, Mary (red.). (1990). St. Teresa av Avila. Levende vann. Oslo: St. Olav Forlag.