Torsdag 21 November
Kapittel 6
Om onde lyster
Når et menneske blir drevet av en ond lyst etter noe, blir det straks urolig til sinns. De stolte og de gjerrige finner aldri ro. Men de som er fattige og ydmyke i ånden har fred i overflod. Det menneske som ennå ikke er helt død i seg selv, blir lett fristet og kan lide nederlag i små og ubetydelige ting. Den som er svak i ånden og som ennå er bundet av kjødelige og materielle ting, har vanskelig for å rive seg helt løs fra jordiske lyster. Og derfor blir han ofte trist og ute av seg når han forsøker å trekke seg litt tilbake fra dem, og han blir ofte sint når andre motsetter seg hans vilje.
Men hvis han så gir etter for sin sanselige lyst og oppnår det som han traktet etter, blir han straks urolig i sitt hjerte når samvittigheten anklager ham fordi han ga etter for sine lyster og dermed ødela den fred som han ønsket.
Det er altså ved å motstå lidenskapene vi oppnår den sanne fred i hjertet, og ikke ved å gi etter for dem. Derfor finnes det ikke fred i hjertet til et kjødelig menneske, heller ikke hos den som er opptatt av de ytre ting. Freden bor bare i det hjerte som er glødende og fast i de åndelige ting.