Barnekonvensjonen sier at massemedia skal fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd, samt fysiske og psykiske helse

Barnekonvensjonen

Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: Konvensjon om barnets retttigheter, populært kalt Barnekonvensjonen.

Står over norsk lov
Norge sluttet seg til, eller ratifiserte, Barnekonvensjonen 8. januar 1991 og Norge valgte i 2003 å inkorporere Barnekonvensjonen og dermed gjøre den til norsk lov. Stortinget vedtok samtidig å gi Barnkonvensjonen forrang hvis det skulle oppstå motstrid mellom norsk lovgivning og konvensjonsbestemmelsene. Det var et viktig politisk steg i retning av å sikre reell oppfyllelse av alle barns rettigheter.

Art 17. (i Barnekonvensjonen)

Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. For dette formål skal partene:

a) oppmuntre massemediene til å spre informasjon og stoff som er av sosial og kulturell verdi for barnet og er i pakt med ånden i artikkel 29,
b) oppmuntre internasjonalt samarbeid om produksjon, utveksling og spredning av slik informasjon og slikt stoff fra forskjellige kulturelle, nasjonale og internasjonale kilder,
c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker,
d) oppmuntre massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk,
e) oppmuntre utviklingen av egnede retningslinjer for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd, idet bestemmelsene i artiklene 13 og 18 tas i betraktning.

Kilder:

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=21088, lest 07.01.2010

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=820, lest 07.01.2010