Kapittel 23 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 23

Om tanker om døden

Du skal ikke være her i live så lenge. Tenk derfor på hvordan det er fatt med deg. I dag i live, i morgen død!

Hvor sløvt og hardt er ikke det menneskelige hjerte! Vi tenker bare på det som nå er og bekymrer oss lite om det som skal bli.

I stedet burde du planlegge hvert ord og hver handling som om du snart skulle dø. Hvis du hadde en god samvittighet, skulle du ikke være redd for å dø. Det er bedre å flykte fra synden enn fra døden. Hvis du ikke er beredt til å dø i dag, hvordan kan du tro at du vil være bedre beredt i morgen? Morgendagen er uviss. Hvordan kan du være sikker på at du skal få oppleve morgendagen?

Om vi lever lenge, gjør ikke det oss automatisk til bedre mennesker. Derimot øker det ofte vår skyld! Det ville være vidunderlig om vi bare én eneste dag kunne leve slik som vi skulle! Det er mange som kan fortelle deg datoen for sin omvendelse, men omvendelsens frukter er det vanskeligere å finne frem til!

Hvis det å dø er så fryktelig, er det kanskje ennå farligere å leve! Salig er den som alltid har dødens stund for øye og hver dag gjør seg beredt til døden. Har du noen gang sett et menneske dø? Husk at også du skal gå den samme vei.

Når morgenen bryter frem, tenk da på at du kanskje ikke vil oppleve solnedgangen. Og når kvelden leirer seg, må du ikke ta morgendagen for gitt! Vær derfor alltid beredt, og lev slik at døden aldri finner deg uforberedt. ”Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det!” (Matt. 24, 44).

Når din siste time kommer, vil du få et nytt perspektiv for hele ditt liv, og du vil dypt angre på at du har vært så skjødesløs og likegyldig.

”Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!” (2. Kor. 6, 2). Den tid vil komme da du vil ønske deg én dags eller én times frist så du kan få gjort godt igjen ting du angrer på. Hvem vet om du får anledning til det!

Prøv å leve slik at du, når din dødstime kommer, heller kan glede deg enn være redd. Lær allerede nå å avdø fra verden, for at du kan begynne å leve med Kristus.

Det er tåpelig å gå ut fra at du skal få et langt liv, når du ikke engang er sikker på at du skal få oppleve morgendagen! Det er mange som plutselig er blitt revet vekk fra denne verden. Tenk på alle de du har hørt om som har druknet, blitt kvalt eller dødd under en eller annen aktivitet! Brann, våpen, sykdom, røvere – alt dette er uventede trusler som vi stadig lever i skyggen av. ”Mennesket er som et vindpust, dets dager som en flyktende skygge” (Salme 144, 4).

Kjære sjel, gjør nå alt så godt du kan, for du vet ikke når du skal dø, og du vet heller ikke hva som venter deg etter døden. Mens du har tid må du begynne å samle deg skatter i himmelen. Tenk bare på det som er til frelse for din sjel. Bry deg bare om det som hører Gud til.

Lev alltid som en gjest og en fremmed her på jorden, én som ikke har noe med denne verdens saker å gjøre. Bevar ditt hjerte fritt og løft det opp mot Gud. ”For her på jorden har vi ingen by som består, men lengter etter den som skal komme” (Hebreerbrevet 13, 14). Det er dit vi skal sende våre daglige bønner, sukk og tårer. Og så, når du dør, vil din ånd fryde seg over å være hjemme hos Kristus. Amen.