Kapittel 24 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 24

Om dom og straffen for synder

Du må alltid se frem til enden og hvorledes du skal kunne bestå for Gud, din dommer, som du ikke kan skjule noen ting for. Han lar seg ikke bestikke med gaver eller unnskyldninger, men han vil dømme deg med rettferdighet. Du som ofte er redd når du ser uttrykket i ansiktet til et menneske som er sint, hva skal du da føle når du står foran Gud som kjenner alt om ditt syndige og onde liv? Men ennå er det tid til å gråte og sørge, ennå kan din oppriktige anger hjelpe deg og rense deg.

Dette er bildet på et tålmodig og renset sinn:

Hvis du blir utsatt for fornærmelse og ondskap, bedrøves du mer over den andres ondskap enn over den urett som er gjort mot deg. Du ber gjerne for dine fiender og du tilgir deg av hjertet. Hvis du har krenket eller såret noen, ber du straks om tilgivelse. Medlidenhet er sterkere enn sinne hos deg. Du undertvinger din egen vilje for at kjødet skal være underlagt ånden.

Det er bedre å bli renset fra sine synder her enn å lide for dem senere.

Derfor er det ingen fremtid i noe annet enn i å elske og tjene Gud. Hvis du elsker av hele ditt hjerte, vil du ikke frykte for verken død, straff, dom eller helvete. Den fullkomne kjærlighet gir guddommelig trygghet. Men hvis din kjærlighet ennå ikke er så sterk at den avholder deg fra å synde, så kan kanskje frykten for helvete gjøre det.