Erling Ruud om å utrette store ting og gjøre en innsats i verden

Erling Ruud om å utrette store ting
og gjøre en innsats i verden

Erling Ruud skriver:

"Paavo Ruotsalainen, den finske vekkelses grunnlegger og leder, fikk en gang besøk av en meget from bonde som søkte hans råd. Paavo visste at denne bonden forsømte både gården sin og hjemmet fordi han mente at han utelukkende skulle vitne for Gud med tale.

Da bonden kom, holdt Paavo på å pløye, og han holdt ikke opp mens den andre førte fram ærendet sitt. Fram og tilbake pløyde Paavo, og bonden måtte følge med. Solen skinte og svetten rant, men Paavo stanset ikke. Den dagen lærte bonden en lekse som han aldri glemte.

Hans Nielsen Hauge har her i Norge praktisert samme livsnære og nyttige kristendom. De beste kristne skulle også være de dyktigste og flittigste til å arbeide.

Enkelte foreldre har den forkjærte innbilning at de skal spare barna for å arbeide. Det hender at moren både varter opp den voksne datteren, vasker hennes tøy, stopper strømpene for henne, ja pusser skoene for hele familien. Og så vokser datteren opp til en livsudyktig pyntedokke, og sønnen blir kanskje en dagdriver og en ødeland.

Det er ikke alltid de store evner som særpreger slike som har utrettet store ting og gjort en innsats i verden. Men de har alle som en vært flittige og arbeidsomme. Har du studert Jesu arbeidsdag?

I alle livsforhold gjelder de lover Jesus en gang ga i lignelsen om talentene: "For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har." Matt. 25, 39 (Ruud, 1976, s. 44-45)."


Kilde: Ruud, Erling. (1976). Ny kraft. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag / Land og kirke