Del 2, kapittel 10 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 10
Om takknemlighet for Guds nåde

Hvorfor søker du hvile, du som er født til arbeid? Vær mer forberedt på kors enn på glede.

Det er godt at Gud trøster oss med sin kjærlighet, men mennesket handler ille når det ikke til gjengjeld takker Gud for alt. Utakknemlighet kan stanse Guds nådestrøm til oss. Nåde får den som takker for nåden. Og det som blir tatt fra den stolte, blir ofte gitt til den ydmyke.

Jeg vil ikke ha en trøst som tar angeren fra meg, og jeg ønsker ikke åndelige syner hvis de gjør meg hovmodig. For ikke alt høyt er hellig, og ikke alt søtt er godt. Ikke alle ønsker er rene, og ikke alt kjært er etter Guds vilje. Den som er opplært med nådens gave og utdannet ved at den er blitt tatt tilbake, våger ikke å gi seg selv ære for noe godt, men heller bekjenne sin fattigdom og nakenhet. Gi Gud det som er Guds, og tilskriv deg selv det som er ditt, det vil si: Takk Gud for hans godhet og nåde, og gi deg selv skylden for din synd og den straff den fører med seg.

Sett alltid deg selv nederst, så skal du få den høyeste plass. For høye plasser krever solid fundament. De største i Guds øyne er de som er minst i sine egne, og jo større deres herlighet er, desto mer ydmyke er de i seg selv. Mennesker som er fylt av ærlighet og himmelsk herlighet, ser ikke etter tom ros. De som er grunnfestet i Gud, kan ganske enkelt ikke være hovmodige. Når de vet at alle gode ting kommer fra Gud, søker de ikke ære av hverandre. De ønsker mer enn alt annet at Gud skal bli æret i dem.

Vær takknemlige for selv den minste gave, så vil du bli verdig til å få større ting. La den minste ting være likså kjær for deg som den største. For hvis du ser på giverens verdighet, vil ingen gave fra ham være liten eller verdiløs. Ingen ting av det som den Allmektige Gud gir, kan være av liten verdi. Ja, selv om han gir smerte og sorg, skulle vi takke ham for det, for han tenker alltid på vårt evige beste.