Torsdag 21 November
Del 2, kapittel 12 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)
Kapittel 12
Om korsets kongevei
Det er mange som synes at dette er harde ord:
”Den som vil følge meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg” (Matt. 16, 24).
Men enda hardere vil det være å høre disse ordene til sist:
”Gå bort fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler” (Matt. 25, 41).
De som nå gjerne hører og følger korsets ord, har ingen grunn til å frykte en slik fordømmelse. Korsets tegn skal vise seg på himmelen når Herren kommer for å holde dom. Da skal alle korsets tjenere, som her i livet har levd som den korsfestede Kristus, møte den himmelske dommer med fortrøstning. Hvorfor er du da redd for å bære ditt kors, når det fører deg inn i et slikt rike?
I korset er det frelse.
I korset er det liv.
I korset er det beskyttelse fra våre fiender.
I korset er det styrke og kraft til vår ånd.
I korset er det åndelig glede.
I korset finnes summen av alle dyder.
I korset er helligheten blitt fullkommen.
Det finnes ikke frelse for sjelen eller håp for det evige liv uten i korset. Derfor må du ta ditt kors opp og følge Jesus. Han gikk selv foran og bar sitt kors, og han døde for deg på korset. Derfor skal også du bære ditt kors og lengte etter å dø på korset. For hvis du dør med ham, skal du også leve med ham. Og hvis du tar del i hans lidelse, skal du også få del i hans herlighet.
Gå hvor du vil og let hvor du vil! Du finner ikke noen bedre vei enn korsets kongevei.
Selv om du bruker din beste dømmekraft og legger de beste planer, vil du likevel finne at du må lide, enten frivillig eller ufrivillig. Altså kan du ikke komme utenom korset. Enten vil du føle legemlig smerte eller åndelig bedrøvelse. Snart vil du føle deg forlatt av Gud. Andre ganger er det din neste som setter deg på prøve. Og ofte er du rett og slett en byrde for deg selv. Og så lenge Gud ønsker at du skal bære korset, finnes det ikke noen lettelse, fordi det da er noe viktig han ønsker å lære deg gjennom prøvelsen. Du må lære å underkaste deg Gud helt og fullt, og bli mer ydmyk av det du må lide. Ingen opplever Kristi lidelse så inderlig som den som selv har opplevd noen lignende.
Over alt står korset ferdig og venter på deg. Du kan ikke flykte fra det. Uansett hvor langt du flykter, kan du ikke komme unna det. Og alle steds må du ha tålmodighet hvis du vil bevare din indre fred og vinne den evige kronen.
Hvis du bærer korset villig, vil korset også bære deg og føre deg frem til målet, til et sted der all lidelse er forbi, et sted som ikke finnes i denne verden. Men hvis du bærer korset uvillig, da gjør du det vanskelig for deg selv og skaffer deg enda større byrder. Likevel er du nødt til å holde ut. Og hvis du klarer å fri deg fra ett kors, vil du sikkert finne et annet, og det er enda tyngre.
Hvordan tror du at du skal slippe unna det som ingen andre har fått slippe? Hvem av alle de hellige har vært uten kors og trengsel i denne verden? Ikke engang vår Herre Jesus Kristus ble spart! ”Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?” (Luk. 24, 26). Hvordan kan du da tro at du skal finne en annen vei enn denne kongeveien som er den hellige korsveien?
Hele Kristi liv var kors og lidelse. Ønsker du så hvile og glede for deg selv? Da gjør du en stor feil, og du bedrar deg selv hvis du søker å unngå trengsler. For hele dette dødelige liv er fullt av elendighet og omkranset av mange kors. Jo høyere fremgang du har i Ånden, desto tyngre blir korset, for lidelsen i din landflyktighet øker i forhold til din kjærlighet til himlen.
Det ligger ikke i menneskets natur
Å bære korset
Å elske korset
Å undertvinge legemet
Å flykte fra ære
Å finne seg i å tåle anklage
Å forakte seg selv
Å bli foraktet av andre
Å lide allslags motgang og tap
Å ikke lengte etter lykke i denne verden
Hvis du forsøker å klare dette av deg selv, vil du mislykkes. Men hvis du stoler på Herren, vil du få kraft fra himmelen, og du vil bli i stand til å stå imot verden og få kontroll over din egen natur.
Derfor skal du bestemme deg for, som en god og trofast Kristi tjener, å bære din Herres kors med godt mot. Han ble jo selv korsfestet for din skyld. Drikk gjerne Herrens lidelseskalk, så sant du lengter etter å være hans venn. Overlat trøsten til Gud. La han gjøre hva han vil. ”Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår” (Romerbrevet 8, 18).
Når du har kommet så langt, da vil trengselen for Kristi skyld være søt og kjær for deg, og du vil synes at du har funnet paradis på jord.
Så lenge lidelsen er tung for deg, vil du ha det vondt. Godta den, og du vil finne fred.
Selv om du ble rykket opp til den tredje himmel sammen med Paulus, er du ikke sikker mot all motgang av den grunn. Jesus sier: ”Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld” (Apg. 9, 16).
Altså må du lide hvis du vil elske Jesus og tjene ham for alltid. Å, om du var verdig til å lide noe for Jesu navns skyld! Hvor stor herlighet skulle ikke da vente på deg, hvor stor glede for alle Guds hellige, hvor stor oppbyggelse ville ikke det være for din neste! Alle anbefaler tålmodighet, men det er få som er villige til å lide.
Det skal du vite, at du må leve ditt liv mens du avdør fra deg selv. Jo mer du dør fra deg selv, desto mer begynner du å leve for Gud. Du kan ikke forstå de himmelske ting før du er villig til å bære motgang for Kristi skyld. Det er ikke noe som er mer velbehagelig for Gud og mer nyttig for deg selv, enn at du er villig til å lide for Kristus. Og hvis du kan velge, så velg den tunge vei. Det vil gjøre deg mer lik Kristus.
Du kan være sikker på at hvis det hadde vært en bedre vei til menneskenes frelse enn lidelsens vei, da ville Kristus ha fulgt den. Men han har sagt oss rett ut at vi skal bære korset:
”Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg” (Lukas 9, 23).
Når alt er lest og hørt, vil dette være det endelige resultat:
”Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler” (Apg. 14, 22).