Vitenskapelig forskning om religiøsitet og helse

Vitenskapelig forskning om religiøsitet og helse

Svein-Magne Pedersen skriver:

”Konklusjonen etter at det er foretatt over 500 vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med religion og helse, er følgende:

Mennesker som går minst en gang i uken i kirken, ber til Gud og leser i Bibelen hver dag, har mange fordeler, medisinsk sett, sammenlignet med de som sjelden eller aldri går i kirken eller ikke tror på Gud. Jo mer religiøs man er, desto større er sjansen for helsegevinst. Her er 17 viktige punkter:

1.De som går jevnlig i kirken, leser i Bibelen og ber regelmessig, har lavere systolisk og diastolisk blodtrykk enn de som sjelden eller aldri går i kirken.

2.De er sjeldnere til behandling på sykehus og har bedre fysisk og mental helse.

3.De har mindre risiko for å bli deprimert når de møter vanskelige livssituasjoner. Og hvis de blir deprimert, er det mer sannsynlig at de kommer seg ut av depresjonen sammenlignet med de som er mindre religiøse.

4.De som er religiøse har svært ofte en sunn livsstil. De har en tendens til å unngå alkohol, bruk av narkotika og risikofylt seksuell atferd.

5.Jo dypere en persons religiøse tro er, dess mindre sannsynlig er det at han eller hun blir invalidisert av depresjon under og etter sykehusinnleggelse for fysisk sykdom.

6.De har en sterkere følelse av tilfredsstillelse i livet enn de som er lite eller ikke religiøse.

7.De som jevnlig går på religiøse møter har sterkere immunforsvar enn de ikke-religiøse, og kan takle stress bedre. De har en betydelig lavere blodverdi av interleukin 6 (IL 6), som stiger i og med uforløst kronisk stress. Høy verdi av IL 6 reflekterer et svakt immunsystem, som igjen øker sjansene for infeksjon, autoimmun sykdom og spesielle tilfeller av kreft.

8.De har en tryggere familiesituasjon enn mange andre. Jo mer engasjert man er i kirke eller på møter i synagogen, dess sterkere familiebånd. En studie fra 1992 hvor 26.011 personer deltok over en periode på 18 år, viser tydelig at de religiøse var oftest lykkeligere gift enn de ikke-religiøse.

Ekteskap drar fordel av trosfaktoren. Den holder skilsmissestatistikken nede. En studie fra 1980, gjort blant 7029 individer, viser at kirke- eller synagoge-besøk var nøkkelen til å bevare ekteskapene. De som deltok på religiøse møter mindre enn en gang i året, hadde en skilsmisse- eller separasjonsrate på 34 %. Fra en gang til flere ganger årlig: 27 %. En gang i måneden eller oftere: 18 %. Konklusjonen er at de som ber og går på møter sammen, som oftest forblir sammen.

9.Barn av religiøse familier har vanligvis bedre helse og er lykkeligere enn barn fra ikke-religiøse familier, spesielt i tenåringsalderen. I 1983 ble det foretatt en studie blant 3257 høyskolestudenter. Resultatet viste at jenter og gutter som gikk jevnlig i kirken, hadde større grad av selvtillit, tro på mennesker og var mer solidariske med sin familie enn barn av ikke-religiøse familier. De hadde også bedre karakterer og deltok også mer som ledere på skolen.

10.De beholder helsen bedre og unngår ofte farlige sykdommer som kreft og hjertesykdommer.

11.Når en av ektefellene dør, takler de religiøse sorgen bedre enn de ikke-religiøse.

12.En rekke undersøkelser viser også at religiøse lever lenger enn de ikke-religiøse. De er også fysisk friskere i alderdommen.

En undersøkelse viser at de som gikk i kirken minst en gang i uken hadde en dødelighetsprosent 36 % lavere enn de som gikk sjelden i kirken. Kvinner kom litt bedre ut enn menn i denne undersøkelsen. Årsaken er at de som oftest har en dypere hengivenhet til Gud enn menn. Dessuten er de flinkere enn menn til å søke hjelp hos Gud når de opplever stress.

En undersøkelse gjort av forskere ved det prestisjetunge Yale University, viste følgende:

Eldre som hadde en aktiv, personlig gudstro, gikk ofte til kirke og søkte styrke fra sin religion, var mer beskyttet mot å dø enn de ikke-religiøse. Sjansen for å dø i løpet av de to årene undersøkelsen varte, var hos de ikke-religiøse nesten to og en halv ganger større enn hos de religiøse.

I 1960 ble det gjort en undersøkelse blant 2750 kvinner og menn fra Midtvesten i en aldersgruppe mellom 35 og 69 år. Undersøkelsen varte i tolv år. Teamet undersøkte hvordan sosialt fellesskap og aktiviteter slo ut i forbindelse med dødelighet. Teamet undersøkte også hyppigheten av kirkebesøk. En viktig oppdagelse var forbindelsen mellom kirkebesøk og risikoen for å dø blant kvinner: 17,3 % av kvinnene som aldri gikk i kirken, døde i løpet av disse tolv årene sammenlignet med 5,4 % for de kvinner som gikk i kirken hver uke.

13.Religiøse hofteskadde pasienter kommer seg fortere enn ikke-religiøse etter en operasjon.

14.Eldre folk som går ofte i kirke, unngår handikap betydelig lengre enn de som sjelden eller aldri går i kirke.

15.Etter en hjerteoperasjon har de religiøse tre ganger større sjanse til å overleve sammenlignet med ikke-religiøse pasienter. I en studie av 232 pasienter som ble hjerteoperert, var dødsraten seks måneder etter operasjonen betydelig lavere blant kirkegjengere enn for de som ikke gikk i kirken (5 % versus 12 %). De religiøst aktive hadde tre ganger større sjanse for å overleve sammenlignet med de ikke-religiøse. Å være ikke-religiøs er en risikofaktor hvis operasjonen ikke blir helt vellykket.

16.Risikoen for å dø av en sykdom (alle sykdommer inkludert) er 35 % lavere for de religiøst aktive.

17.En aktiv tro kan frigjøre mennesker fra rusavhengighet. ”Trosfaktoren kan være den beste mulighet for en vellykket behandling for rusavhengighet” (dr. Dale A. Matthews). En studie slår fast at rusavhengige som fulgte et religiøst program i behandlingen, kom ut med et nesten ti ganger bedre resultat enn de som fulgte et ikke-religiøst behandlingsopplegg – ett år etter behandlingen opphørte (Pedersen, 2009, s. 49-52)."

Kilde: Pedersen, Svein-Magne. (2009). Internasjonal forskning viser at tro er god medisin. Vennesla: Forlaget Legedom.