Del 3, kapittel 10 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 10
Om å tjene Gud uansett hva det koster

(Sjelen:) Nå vil jeg tale igjen, Herre, jeg vil si det til deg, du min Herre og min himmelske Konge.

”Herre, hvor stor din godhet er som du har beredt for dem som frykter deg, og vist mot dem som søker tilflukt hos deg” (Salme 31, 20). Men hva er du ikke for dem som elsker deg og som tjener deg av hele sitt hjerte! Du lar dem skue deg i ubeskrivelig glede!

Du har vist din ufattelige kjærlighet mot meg ved at du ga meg livet, og når jeg vandret langt borte, kalte du meg til deg for at jeg skulle tjene deg. Du ønsket min kjærlighet.

Din kjærlighet er uendelig! Hva skal jeg si om deg? Hvordan skulle jeg kunne glemme deg? Du tenkte på meg også da jeg var fortapt og fortvilet. Du har vært over all fortjeneste barmhjertig mot meg, og vist nåde og vennskap mot meg langt mer enn jeg kunne håpe på.

Hvordan skal jeg kunne betale deg tilbake?

De fleste av oss kan ikke forlate alt, oppgi verden og begynne et liv i ensomhet. Betyr det vel noe at jeg tjener deg, når hele skapningen eksisterer i den hensikt? Jeg synes ikke det. Men det er noe annet som jeg synes er stort og forunderlig: At du er villig til å ta en så fattig og uverdig i din tjeneste. Du ønsker å gjøre meg til en av dine elskede tjenere!

Jeg er din tjener! Alt jeg har, er ditt. Men samtidig vet jeg jo at du gjør mer mot meg enn jeg kan gjøre for deg. Himmel og jord som du skapte til tjeneste for meg, står daglig klar til å gjøre det du befaler. Selv englene skapte du til å hjelpe meg. Men større enn alt annet er det at du selv har lovt å gi deg selv til meg. Ja, du er den høyeste tjener av oss alle!

Hva skal jeg gi deg til gjengjeld? Jeg vil tjene deg resten av mine dager. Om det var mulig, ønsker jeg at jeg for én dags skyld kunne gjøre noe som var verdifullt for deg. Du er min Herre, og jeg er en fattig tjener som skylder å tjene deg av all min kraft. Jeg skulle aldri bli trett av å lovprise deg. Det ønsker jeg inderlig. Og det som mangler, det må du i din nåde legge til.