Del 3, kapittel 22 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 22
Om å huske alle Guds velgjerninger

 

(Sjelen:) Gud, du er den som gir oss alt hva vi er og har.

Hvis én har fått mer og en annen mindre, så er de likevel begge dine, og uten deg er det ingen velsignelse.

Den som har fått mest, kan ikke si at han har fortjent det eller tro at han er bedre enn andre. Den største og den beste er, når alt kommer til alt, den som tror minst om seg selv og som er ydmyk og takknemlig.

Den som har fått minst, skal ikke sørge over det. Og han skulle i hvert fall ikke misunne andre noe. I stedet skulle han vende seg til deg, Herre, og takke deg for din godhet og dine gaver.

Du vet hva som er best for enhver. Du vet årsaken til at du gir én mer og en annen mindre. Det er ikke noe som vi skal være opptatt av.

De som har fått minst, kan kjenne seg særlig trøstet, for ”det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe” (1.Kor. 1, 27-28).