Martin Luther om å avslå Guds hjelp

Martin Luther om å avslå Guds hjelp

 

"Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket

fremfor lyset, for deres gjerninger var onde." (Johannes 3, 19)


Martin Luther skriver:

"For oss kan det se ut som at Gud er sint. Han synes å være en urettferdig, grusom og streng dommer. Men her sier Gud: "Nå vil jeg droppen anklagene mot deg. Du trenger ikke sørge mer. Jo visst har du syndet og gjort deg fortjent til Guds dom. Men synden skal bli tilgitt. Dødsdommen vil bli frafalt. Jeg vil ikke lenger huske hvor syndig verden er - den synden menneskene ble født i og som de levde i. Alt er ferdig. Jeg vil ikke lenger se på synden din. Bare tro på sønnen min."

Hva er det som mangler? Hvorfor henger dommen fremdeles over oss hvis Sønnen har tatt bort syndene våre? Denne dommen blir stående fordi folk avviser Kristus, Guds Sønn.

Tenk deg at en lege behandlet et sykt menneske som han så absolutt visste han kunne hjelpe. Tenk deg at han hadde lovet å ta bort pasientens smerte. Legen foreskriver en kur mot pasientens sykdom eller et middel for å motvirke giften som pasienten har fått i seg. Tenk deg så at den syke var helt sikker på at legen kunne hjelpe ham. Til tross for alt dette sier pasienten: "Kom deg ut herfra. Jeg trenger ikke rådene dine. Du er ikke en lege, du er en skurk. Jeg er ikke syk. Jeg svelget ikke gift, og dessuten tar jeg neppe skade av det." Og tenk om pasienten prøvde å kvele og til og med drepe legen sin? Ville du ikke si at det mennesket ikke bare er sykt, men også splitter pine gal? Den åndelige galskapen som ligger i det å avslå den hjelpen Guds Sønn vil gi oss, er ti ganger verre enn dette (Luther, 2009, s. 73)."


Kilde: Luther, Martin. (2009). Ved tro alene. 366 andakter i moderne språkdrakt. Oslo: Lunde Forlag.