Augustin (354-430) fjernet seg fra kristendommen ved å leve ugift sammen med en ung kvinne

Augustin (354-430) fjernet seg fra kristendommen

ved å leve ugift sammen med en ung kvinne

"Augustin av Hippo ble født i Nord-Afrika i år 354 og fikk sin utdannelse i Kartago. Moren, Monica, var en sterkt troende kristen, men Augustin fjernet seg fra kristendommen både intellektuelt og teologisk ved å slutte seg til en manikanesisk gruppe, og moralsk ved ugift å leve sammen med en ung kvinne. I året 386 fant han i Milano veien tilbake til kirken, og ble døpt av Ambrosius året etter.

Augustin som etter dette aksepterte Kirkens moralske og teologiske prinsipper, vendte tilbake til Afrika der han levde sammen med noen venner i et klosteraktig fellesskap. Men han ble nærmest tvunget av folket til å bli prest og senere biskop av Hippo, i det nåværende Tunis.

Augustin var utrettelig til å preke og skrive. Hans mest kjente verk er "Bekjennelser" og "Om den guddommelige by". Han har hatt en enorm innflytelse på all senere teologi og spiritualitet, han siteres stadig av Thomas av Aquinas og hans innflytelse på Luther og Calvin var meget viktig.

Som biskop fortsatte Augustin å leve i et fellesskap, og hans såkalte "regel", et brev han skrev til et kloster der man hadde problemer, er blitt en fundamental tekst for alt klosterliv i den katolske kirke. Den hadde sin store betydning for Benedikts regel i det sjette århundre og er blitt brukt av mange religiøse kongregasjoner fra siste del av det ellevte århundre og fremover.

Bibelen står sentralt i Augustins skrifter og i hans undervisning. Han blir aldri trett av å sitere skriften, han kommenterer den igjen og igjen. Han har skrevet en rekke kommentarer til 1. Mosebok, og han holdt prekenserier der han forklarte alle Davids salmer og Johannesevangeliet. Augustin var også svært aktiv i "kirkepolitiske spørsmål" og forsøkte stadig å forene splittede kirkesamfunn. Hans arbeid i Nord-Afrika ble ødelagt da Kirken ble fordrevet, men hans tanker om enhet lever fortsatt videre i mange samfunn.

Når kunstnere opp gjennom tidene har villet portrettere Augustin, holder han ofte sitt brennende hjerte i hånden. Augustin er kjærlighetens kirkefader. "Gi meg en som elsker", roper han ut, "og han vil forstå hva jeg mener". Og ut av den guddommelige kjærlighets gave og det vennskap som var så sentralt for Augustin (Augustin, 1991, s. 8-9)."

Kilde: Augustin. (1991). Augustin. Det hvilende hjerte. Utvalgte tekster satt sammen av Dame Maura See ISB. Oslo: St. Olav Forlag.