C. O. Rosenius om riktig bruk av loven

Men vi vet at loven er god dersom noen bruker den på lovlig vis. 1. Tim. 1, 8

C. O. Rosenius om riktig bruk av loven

C. O. Rosenius skriver:

”Doktor Svebilius sier at ”loven er noenlunde kjent av det naturlige menneske. Evangeliet derimot, er en hemmelighet som er skjult for all fornuft”.

Dette er så sant som det er sagt. Men besynderlig nok finner en likevel de største misforståelser og misbruk av loven innen kristenheten. På grunn av dette blir hele Guds ord og hele Guds lov uten noen kraft og nytte, og det fører til at menneskene ligger hjelpeløse i sitt forderv.

Her er altså ikke tale om slike som forakter loven. Deres dom er avgjort, forståelig nok. For hvem som helst begriper at Gud ikke tar inn i sin himmel slike som ikke bare er syndige og urene, men som attpå alt frekt og freidig forakter Guds hellige vilje. For hva er loven annet enn Guds vilje? Og den som forakter Guds vilje, han forakter Gud selv. Og Gud har ikke gitt et eneste løfte om å være nådig mot den som forakter ham.

Er du svak og syndig, slik at du står som en virkelig skyldner mot Guds hellige lov, så er Guds nåde så stor at han for Kristi skyld vil tilgi deg. Men forakter du Guds vilje slik at du ikke engang forsøker å elske og lyde ham, hvem kan da vente at det skal tilgis? Eller rettere: Kan du likevel tro at du er på vei til himmelen?

Apostelen Paulus sier om sine brødre av Israel at ”de har nidkjærhet for Gud”, de ”søkte rettferdighetens lov”, men ”det ligger et dekke over deres hjerter når Moses leses”. Derfor strevde de etter å grunne sin egen rettferdighet. Loven fikk ikke dømme, straffe, ydmyke og tukte dem til Kristus. De gjorde loven til sin innbilte frelsesvei.

Men lovens egentlige gjerning og hensikt er å vekke, ydmyke og drive syndere til Kristus. For Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror. Rom. 10,4 (Rosenius, 1981, s. 135-136).”

Kilde: Rosenius, C. O. (1981). Den lille husandaktsboken. Oslo: Lunde Forlag.