Valget sto mellom å bli misjonær eller å gå fortapt

Valget sto mellom å bli misjonær eller å gå fortapt


Erling Ruud refererer en misjonærs beretning om at vennskapet med Jesus har en vesentlig betingelse:

"-Jeg sprang fra det ene møtet etter det andre. For overalt syntes jeg de talte om misjonskallet. Og jeg ville ikke blir misjonær. Jeg hadde lyst til å være hjemme! Få meg en utdannelse og bruke den et eller annet sted her i Norge. Bare ikke misjonær!
Jeg flyttet fra min hjemby og fikk jobb på et sykehus på Vestlandet. Men hele tiden lå tanken på misjonskallet og gnaget. Men jeg stod imot. Bevisst og sterkt. Samtidig ville jeg være en kristen. Jeg kunne ikke tenke meg noe annet i livet.
Men så en kveld møtte Gud meg med et ord. Det var fra Johs. 15, 14: "Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere." Da stod det helt klart for meg: Her står du på valg. Enten følger du det kallet du vet er Guds vilje med deg, eller mister du ditt liv i Gud og kommer til å gå fortapt en dag. Da var saken klar. Den kvelden kapitulerte jeg. Fremfor alt annet ville jeg være en Jesu venn. Det største av alt! (Ruud, 1976, s. 113)."


Kilde: Ruud, Erling. (1976). Ny kraft. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag / Land og kirke