Del 3, kapittel 41 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 41
Om å overgi seg i Guds hender

 

(Sjelen:) Himmelske Far, timen er kommet da det er min tur til å bli prøvet. Det er ikke mer enn rett og rimelig at jeg må lide litt for din skyld. Fra evige tider har du visst om at denne timen skulle komme. I det ytre skal din tjener for en kort tid lide og ha prøvelser, men i det indre skal han alltid leve hos deg. En liten stund skal han ydmykes og fornedres i menneskers øyne. Vær med meg da, Herre, så jeg også kan oppstå med deg i morgenrøden av den nye dag!

 

Herre, det er godt for meg at du ydmyker meg. Det hjelper meg til å kaste vekk alt hovmod og all tom innbilning. Det er til gagn for meg at ”mitt ansikt rødmer av skam” (Salme 69, 8), for det driver meg til deg for å få trøst i stedet for at jeg vender meg til mennesker. Jeg takker deg fordi du ikke har spart mine synder, men tuktet meg med harde slag. Du vet hvor mye trengsler som må til for å slipe vekk syndens rust. Gjør med meg etter din vilje.

 

Å, Herre,

La meg vite det som er verdt å vite,

la meg elske det som er verdt å elske,

la meg prise det som er dyrebart for deg,

la meg ære det som er ære verdt i dine øyne

og forkaste alt som er ondt.

 

Som den ydmyke Frans av Assisi sa: ”Hvert menneske er så meget som han er verdt i dine øyne, og ikke noe mer.”