Del 3, kapittel 45 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 45
Om å godta Guds dommer

 

(Herren:) Mitt barn! Det beste for deg er å godta mine avgjørelser uten å klage. Ikke krev av meg at jeg skal forsvare mine handlinger, eller forklare hvorfor én tilsynelatende blir opphøyet mens en annen blir tilsidesatt. Svarene på disse spørsmålene går så allikevel langt ut over din forstand.

Når du blir fristet til å spørre slik, skal du si med salmisten: ”Rettferdig er du, Herre, og rettvise er dine dommer” (Salme 119, 137). ”Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet” (Salme 19, 9). Mine dommer skal fryktes, ikke drøftes.

 

Ikke kast bort tiden med å forsøke å finne ut hvem av mine tjenere som er den frommeste eller hvem som skal bli den største i himlenes rike. Dette kan skape trette og splittelse, og da kan det så lett oppstå partier og grupper. De hellige ville være de første til å stanse en slik utvikling!

 

Noen mennesker samler seg om én Guds tjener, andre om en annen. Men dette er menneskelig og ikke guddommelig kjærlighet! Det er jeg som har skapt alle de hellige. Jeg ga dem både nåde og ære. Jeg utvalgte dem. Det var ikke de som utvalgte meg. Det var jeg som dro dem til meg og førte dem trygt gjennom fristelser. Jeg ga dem styrke og tålmodighet.

 

Men jeg tar meg av ikke bare disse hellige tjenere. Jeg elsker alle. Så hvis du forakter om det så er den minste på jord, så ærer du heller ikke den største, for det er jeg som skapte dem begge. Og alle i mitt rike er ett, bundet sammen med min kjærlighet.

 

Da disiplene spurte om hvem som ville bli den største, så svarte Jesus: ”Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket” (Matt. 18, 3-4).