Hvordan Smith Wigglesworth (1860-1947) lærte at tro kan skapes og overføres til andre

Hvordan Smith Wigglesworth (1860-1947) lærte

at tro kan skapes og overføres til andre

 

Roberts Liardon har skrevet kapittelet om Smith Wigglesworth (1860-1947) i boka "Guds generaler". Han skriver:

"Smiths metoder ble ofte misforstått og kritisert. Han ble aldri berørt av kritikken, men han hadde medlidenhet med sine kritikere. Istedenfor å slå tilbake, svarte han: "Jeg går ikke etter det jeg ser eller hører; jeg går etter det jeg tror."

Den Hellige Ånd begynte å undervise Smith om de forskjellige gradene av tro. Først lærte han at troen kunne skapes i andre.

Et eksempel på dette var en ung gutt som var alvorlig syk. Familien hadde sendt bud på Smith, men da Smith kom, møtte moren ham i døren og sa:

-Du kommer for sent. Du kan ikke gjøre noe for ham nå.

Smith svarte:

-Gud har aldri sendt meg noe sted for sent.

Gutten var i så dårlig forfatning at hvis man flyttet ham, ville hjertet hans stoppe, og han ville dø.  Det er unødvendig å si at familien ikke hadde noen tro og at gutten var for syk til selv å ha tro. Før han kunne be for gutten, hadde Smith en avtale i et lokalt kapell. Men før han forlot hjemmet, sa han at han ville komme tilbake. Så ba han dem om å ta fram klærne til gutten, for Herren skulle reise ham opp. Da Smith kom tilbake, hadde ikke familien gjort det de ble bedt om, og da de så hans tro, ble de flaue og tok umiddelbart fram klærne. Smith ba dem om å bare ta på gutten sokkene. Så stengte Smith døra til rommet og sa til den livløse gutten at det kom til å skje noe som var annerledes enn alt han tidligere hadde vært med på.

-Når jeg legger hendene på deg, vil Guds herlighet fylle dette stedet inntil jeg ikke klarer å stå lenger. Jeg kommer til å ligge hjelpeløs på gulvet.

I samme øyeblikk som Smith berørte gutten, fylte Guds kraft rommet og var så sterk at Smith falt i gulvet. Plutselig begynte gutten å rope:

-Dette er til Din ære, Herre!

Smith lå fortsatt på gulvet da gutten reiste seg og kledde på seg. Gutten åpnet døra og ropte:

-Pappa! Gud har helbredet meg! Jeg er helbredet!

Huset ble fylt av en slik herlighet at moren og faren også falt i gulvet. Søsteren hans, som var kommet ut fra et sinnssykehus, ble umiddelbart helbredet i sinnet. Hele landsbyen ble påvirket, og det ble vekkelse i byen.

Denne mirakuløse dagen lærte Smith seg å overføre tro ved håndspåleggelse. Tjenesten hans skulle aldri mer være den samme, for han hadde lært en ny grad av tro. Man kunne skape tro og overføre den til andres liv!

Troen [hos Wigglesworth] begynte å vokse, og Herren viste ham et annet prinsipp om tro: Man må handle på sin tro.

Inntil da virket det som om en gjennomsnittlig troende mente at Gud bare beveget seg på en suveren måte. De følte at de ikke hadde noen del i det. Smith Wigglesworths tjeneste kastet nytt lys på dette området. I sitt dype forhold til Herren begynte Smith å se eksempler i Bibelen på at folk som fikk noe fra Herren, hadde handlet på Hans ord for å få resultater. Dermed begynte han å inkludere denne siden av tro i alle sine møter. Da han kalte folk fram til alteret, sa han:

-Hvis du bare går én fot, vil du bli velsignet; hvis du går en meter fram, vil du få mer. Hvis du kommer fram til plattformen, vil vi be for deg, og Gud vil fylle dine behov med Sine forsyninger.

Dette var den sentrale sannheten bak hans helbredelsestjeneste når det gjaldt tro. Det var en sannhet som mange kalte "hensynsløs". Smith Wigglesworths handlinger var et resultat av sterk medlidenhet og en solid tro på Gud. En kristen må handle på det han tror for å få se manifestasjonen, og noen ganger måtte Smith sette i gang handlingen for dem. Han kalte denne tjenesten for "detalj-helbredelse", hovedsakelig fordi hans tro bidro til deres individuelle handlinger.

Under en kampanje i Arizona var det en ung kvinne som besvarte hans innbydelse til helbredelse. Hun var sterkt plaget av tuberkulose, men da hun gikk ut i midtgangen, sa han til henne:

-Nå skal jeg be for deg, og du skal løpe rundt denne bygningen.

Han ba, og så ropte han:

-Løp, kvinne! Løp!

Kvinnen sa:

-Men jeg kan ikke løpe. Jeg kan knapt nok stå.

-Ikke svar meg! ropte Smith. -Gjør som jeg har sagt!

Hun nølte, så Smith hoppet ned fra plattformen, tok tak i henne og begynte å løpe. Hun holdt seg fast til ham inntil hun fikk opp farten, og så sprang hun rundt i salen uten særlig anstrengelse.

Det var en annen kvinne på samme møte. Beina hennes var bundet på grunn av isjas.

-Løp! ropte Smith til henne.

Hun nølte såpass at han dyttet henne. Så løp han rundt hele bygningen, men kvinnen holdt seg fast til ham. Til slutt fylte Guds kraft hennes handling, og hun ble satt i full frihet. Hun gikk på resten av møtene og nektet å ta trikken, og hun var lykkelig over å kunne bruke beina igjen.

Noen ganger brukte Smith en annen fremgangsmåte når det gjaldt å handle i tro. Han leste fra Skriften, og så handlet han på det (Liardon, 1998, s. 240-242)."

 

Kilde: Liardon, Roberts. (1998). Guds generaler. Skjetten: Hermon Forlag.