Del 4 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Del 4

 

Kristus innbyr oss til sitt nattverdbord


Den elskede Kristus sier:

 

”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile” (Matt. 11, 28).

 

”Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden” (Joh. 6, 51).

 

Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme” (Matt. 26, 26).

 

”Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!” (1. Kor. 11, 24).

 

”Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham” (Joh. 6, 56).

 

”De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv” (Joh. 6, 63).

 

 

Med stor ærefrykt må vi motta Kristus


Disippelen sier:

 

Dette er dine ord, Herre Jesus. Du uttalte ikke alt dette samtidig, og disse ord er heller ikke nedskrevet på samme sted, men de er din evige sannhet, og jeg tar i takknemlighet imot dem i tro. De er dine ord, og jeg tar dem til meg. Fra din munn går de til mitt hjerte. De vekker meg, for det er ord fulle av kjærlighet.

 

Men jeg er redd. Min samvittighet plager meg, og min syndeskyld tynger meg.

 

Dine ord innbyr meg til å komme frimodig. Men hvem er jeg, Herre? Kan jeg våge å komme frem for deg? Hvordan skal jeg noen gang våge å komme, når jeg vet hvor uverdig jeg er? Engler og erkeengler bøyer seg i ærefrykt for deg. Hellige og rettferdige mennesker skjelver for ditt åsyn, og likevel sier du til meg: ”Kom!” Det er bare fordi du sier det at jeg kan tro det.

 

Den rettferdige Noah bygget i hundre år på Arken, for at han selv og noen få andre skulle bli frelst. Hvorledes skulle da jeg på én time kunne gjøre meg rede til med ærefrykt å ta imot verdens byggmester?

 

Moses, din store tjener og særlige venn, bygget Paktens Ark av tre som ikke kunne råtne, og kledte den med rent gull, slik at de kunne legge lovtavlene ned i den. Skal da jeg, urene og forgjengelige skapning, våge så lett å ta imot deg som har skapt loven og gitt livet?

 

Salomo, den viseste av alle kongene i Israel, bygget på det hellige tempelet i 7 år til ære for ditt navn, feiret innvielsen i 8 dager, bar frem tusenvis av offerdyr, og satte Paktens Ark høytidelig på plass under jubelsang og basuners støt!... Og så skal jeg, den elendigste og fattigste av alle mennesker, føre deg inn i mitt hus, jeg som snaut nok bruker en time til andakt! Å, om jeg bare kunne være verdig i en halv time, for en gangs skyld!

 

Jeg er helt lamslått ved tanken. Jeg skal ta imot som gjest ikke en engel, men englenes Herre! Og i ditt nærvær må jeg ikke ha noe annet enn deg i mitt hjerte og mitt sinn!

 

Hvorfor forbereder jeg meg da ikke enda mer omhyggelig for å motta dine hellige gaver? Hvorfor er jeg mindre brennende enn patriarkene og profetene etter å komme nær til deg?

 

Dersom nattverden hadde blitt utdelt på bare ett eneste sted, og det var bare én eneste person i hele verden som hadde rett til å dele ut, hvor mange ville det ikke da være som hadde reist på pilegrimsferd for å oppleve det! Men nå kan en jo få den hellige nattverd på utallige steder over hele jorden.

 

Du kommer til meg, Herre! Du ønsker å være hos meg! Åpne mine øyne så jeg kan forstå dette mysterium. Styrk meg med en usvikelig tro!

 

Dette måltid er helse for både legeme og sjel! Det helbreder mine feil, temmer mine lyster, svekker eller overvinner mine fristelser. Det øker kraften til det gode, styrker troen, tenner nytt håp og vekker på nytt min kjærlighet. Og selv om jeg ennå ikke er fullkommen, og heller ikke er så brennende som kjeruber og serafer, skal jeg berede mitt hjerte slik at jeg i alle fall kan få en liten gnist av den guddommelige ild når jeg bøyer meg og tar imot dette livgivende måltidet!

 

 

Den elskede Kristus sier:

 

Selv om du var like ren som en engel og like hellig som Johannes Døperen, var du likevel ikke verdig til å spise dette brød eller drikke denne vin. Det er ikke fordi du fortjener det at du skal motta nattverden. Gå derfor til denne handling med frykt og ærbødighet!

 

 

Disippelen sier:

 

Når jeg sammenligner din godhet med min syndighet, da skjelver jeg ved tanken på meg selv. Hva skal jeg gjøre, min Gud?

 

Lær meg den rette vei! Vis meg hvordan jeg kan forberede meg når jeg skal gå til ditt hellige bord. Jeg ønsker å forberede mitt hjerte for deg!

 

 

Den elskede Kristus sier:

 

Ransak din samvittighet! La den bli renset og klar mens du angrer og bekjenner dine synder. Du må ikke ha med deg noe som tynger deg eller hindrer deg i å gå frimodig frem til alteret! Du må føle avsky for alle dine synder i alminnelighet og dine daglige overtredelser i særdeleshet. Og hvis du har anledning til det, så bekjenn for Gud i ditt hjerte alle dine onde lyster. Sukk og sørg over at du ennå er

så jordisk og verdslig,

så lite herre over dine lidenskaper,

så lite på vakt mot dine sanser,

så opptatt av alt det ytre,

så likegyldig for det indre,

så lett til latter og holdningsløshet,

så sen til gråt og anger,

så rask til det som er godt for legemet,

så langsom til alvor og nidkjærhet,

så begjærlig etter å høre nytt

og se vakre ting,

så likegyldig når det er snakk om det som er så lite og beskjedent,

så grisk etter å eie mye,

så gjerrig til å gi noe,

så ivrig etter å beholde,

så ubetenksom i tale,

så ute av stand til å tie,

så uordentlig i oppførsel,

så fremfusende i handling,

så grådig etter mat og drikke,

så døv for Guds Ord,

så snar til hvile,

så sen til arbeid,

så oppmerksom når du hører dumme fortellinger,

så søvnig til hellig årvåkenhet,

så rask til å bli ferdig med hellige tjenester,

så adspredt når det kreves oppmerksomhet,

så forsømmelig med de daglige bønnestundene,

så lunken under gudstjenesten,

så likegyldig ved nattverden,

så snar til å vende tankene bort,

så sjelden helt samlet i ditt indre,

så rask til sinne,

så snar til å gjøre andre fortred,

så rask til å dømme andre,

så streng til å klandre,

så overmodig i medgang,

så svimeslått i motgang,

så rik på gode forsetter,

så fattig på tilsvarende handlinger.

 

Når du har bekjent og grått over disse og andre feil, da gjør et fast forsett om å forbedre ditt liv og gå frem i det som godt er. Bær så frem deg selv i fullkommen hengivenhet og ærlig vilje som et evig brennoffer på alteret i ditt hjerte til ære for mitt navn. Da skal du få ta imot mitt legeme og blod til velsignelse og frelse.

 

”Når en synder vender om fra alle sine synder, når han holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han ikke dø, men leve. Alle hans overtredelser skal være glemt. Han skal leve fordi han har gjort rett. Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? Sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve” (Esek. 18, 21-23).

 

 

Disippelen sier:

 

Å, Herre, jeg overgir meg til deg i dag slik som du har bedt meg om å gjøre. Jeg vil alltid tjene deg i ydmykhet. Ta imot meg nå.

 

Aller først, ta mine synder og brenn dem opp med din kjærlighets ild.

 

Jeg bærer frem for deg også alle gode ting jeg har (selv om de er både ubetydelige og ufullkomne), for at du kan legge din velsignelse til og gjøre dem velbehagelige for deg.

 

Jeg bærer frem for deg også mine foreldre, mine venner, mine brødre og mine søstre – alle som jeg er så glad i – og alle dem som har vært snille mot meg og mot dem jeg er glad i. Jeg bringer frem for deg også de som har bedt meg om forbønn, og for alle som de er glad i. Bevar dem fra alle farer, hjelp dem som lider, redd dem fra det onde så de kan lovsynge deg.

 

Så bærer jeg frem for deg særlig de som har såret meg på noen måte og også de som jeg har gjort vondt imot, med eller uten vilje og vitende. Tilgi oss alle for våre synder og for våre overtredelser mot hverandre. Å Herre, ta vekk all mistillit, all harme og uenighet og alt annet som kan være en hindring for den kjærlighet vi trenger å ha til hverandre.

 

Vær nådig mot dem som søker din nåde. Gi nåde til dem som trenger den, og hjelp oss å leve slik at vi kan finnes verdige til å nå frem til det evige liv.

 

Amen.

 

 

Den elskede Kristus sier:

 

Du skal vite at ingen ting av det du kan gjøre vil gjøre deg skikket til å gå til mitt bord, selv ikke om du brukte et helt år på å berede deg, og du ikke tenkte på noe annet.

 

Nei, det er bare på grunn av min godhet og nåde at du blir innbudt til mitt bord. Det er som når en tigger blir innbudt til en rik manns måltid, og alt han kan gjøre til gjengjeld er å komme med sin ydmyke takk.

 

Gjør derfor hva du kan, og gjør det med omhu og ikke av vane eller tvang, men med respekt, ærefrykt og hengivenhet. Jeg har kalt deg. Det er jeg som har bedt om at dette skal gjøres slik. Jeg skal gi deg det du mangler. Kom, ta imot meg!

 

Når du så brenner av hengivenhet, takk meg. Det er ikke fordi du fortjener det, men det er fordi jeg er nådig mot deg.

 

Hvis du føler deg kald og likegyldig når du mottar nattverden, så hold ut i bønn. Sukk og gråt om nåde, og fortsett med det inntil du har fått i hvert fall en smule fra mitt bord og en dråpe fra mitt beger. Du trenger meg på en annen måte enn jeg trenger deg. Du kommer ikke for å gjøre meg mer hellig, men jeg kommer for å gjøre deg mer hellig og god enn du var før.

 

Og det er ikke nok bare å forberede seg til det hellige måltid. La velsignelsen følge deg også når du går fra måltidet. Vær på vakt! Hold deg borte fra for mye snakk. Hold deg mer i enerom og ha din glede i Gud! Overgi deg helt til meg. Fra nå av skal du ikke leve i og for deg selv, men du skal leve i meg, uten bekymring.

 

 

Disippelen sier:

 

Herre, du min Gud, når skal jeg bli ett med deg og helt gå opp i deg slik at jeg fullstendig glemmer meg selv? Jeg ønsker dette mer enn noe annet. Jeg ber og jeg lengter etter å være en av dine trofaste.

Den elskede Kristus sier:

 

Hvis du i ditt indre kjenner bare liten eller ingen hengivenhet, må du ikke bli nedslått eller bekymret. Ofte kan det være bare en liten ting som står i veien – hvis du da kan kalle noe for ”lite” som er til hindring for et slikt gode. Hvis du kan rydde unna denne vesle eller store tingen, så skal du få det du har bedt om. For jeg fyller min velsignelse i der hvor det er tomt kar.

 

 

Disippelen sier:

 

Å, du kjærlige og velsignede Herre, som jeg så inderlig ønsker å ta imot. Du kjenner fullt ut min svakhet, elendighet og nød. Jeg kommer til deg for å få helbredelse, ro og tillit. Du vet alt om meg, også mine hemmelige tanker, og du alene kan hjelpe meg! Du vet hva jeg trenger og hvor stor min tomhet er. Fattig og naken står jeg foran deg.

 

Mett din sultende tigger med åndelig mat. Vær meg nær og tenn lys i min mørke sjel! Løs meg fra alt jordisk og løft mitt hjerte til de himmelske ting! Ikke send meg ut igjen på egen hånd. Du alene er mat og drikke for meg. Du er min kjærlighet og min glede!

 

I dyp hengivenhet og brennende kjærlighet ønsker jeg å bli ett med deg, å Herre. Jeg holder ingen ting tilbake, men jeg overgir helt og fullt og med stor glede meg selv og alt som mitt er, til deg!

 

Å Herre, min Gud, du skapte meg og du frelste meg. Nå ønsker jeg i hengivenhet, ærefrykt og lovprisning å svare like ydmykt og hengivent som Maria, Jesu mor:

 

”Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt!” (Luk. 1, 38).

 

 

 

Den elskede Kristus sier:

 

Vokt deg for nysgjerrig og unyttig grubling over dette uutgrunnelige sakrament og alle andre ting som ligger utenfor din rekkevidde. For dette har vært årsak til at mange har mistet sin hengivenhet. Tro og oppriktighet er det som kreves av deg, ikke stor forstand eller dyp innsikt i Guds skjulte råd. Hvis du ikke kan forstå eller fatte de jordiske ting, hvordan skulle du da kunne fatte de himmelske? Overlat deg selv til meg, så skal du få innsikt alt ettersom det er nødvendig eller nyttig.

 

Mange har vanskeligheter med hensyn til nattverden. Dette betyr bare at Faderen er i arbeid. Ikke bry deg om det. La være å trette med dine egne tanker, og svar ikke Djevelen på tvillspørsmål som han stiller deg! Tro på mitt ord, og trøst deg med at de vantro blir ikke fristet på samme måte som de trofaste og hengivne.

 

Jeg svikter deg aldri. Jeg vandrer sammen med oppriktige, åpenbarer meg for de ydmyke, gir innsikt til dem som er fattige i ånden, og jeg øser av min visdom inn i de rene av hjertet. Men jeg skjuler meg for de stolte og nysgjerrige. Den menneskelige fornuft er svak og blir lett ført på avveier. Men den sanne tro kan ikke bedras.

 

Derfor skulle all fornuft og naturlig forskning komme etter troen, ikke gå foran den eller forstyrre den. For jeg er Gud som er evig, umålelig og går over all menneskelig fatteevne, og jeg gjør ting som ingen kan utgrunne. Hvis Guds gjerninger var slike at de lett kunne fattes av den menneskelige fornuft, da kunne en heller ikke kalle dem underfulle.

 

Kilde: Kempis, Thomas à. (1985). Kristi etterfølgelse. En andaktsklassiker fra 1400-tallet. Kristiansand: Ansgar Forlag.