Tirsdag 22 Oktober
-Jeg var nesten hjemme. Hvorfor ropte du på meg?
Roberts Liardon skriver om det som skjedde da den første kona til helbredelsespredikanten William Branham, Hope, døde av tuberkulose:
"En dag mens han jobbet, fikk han en telefonsamtale fra sykehuset. Legen sa at hvis Branham ville se sin kone i live, måtte han komme med en gang.
Branham skyndte seg til sykehuset og løp gjennom døra, der legen møtte ham og tok ham med til kona. Lakenet var allerede dratt over ansiktet hennes, men allikevel grep Branham tak i henne og ristet henne mens han ropte:
-Elskede! Svar meg! Gud, vær så snill å la henne tale til meg en gang til.
Og plutselig åpnet Hope øynene. Hun prøvde å strekke seg etter Branham, men hun var for svak.
Hun så på mannen sin og hvisket:
-Jeg var nesten hjemme. Hvorfor ropte du på meg?
Og så, med den svake og skjelvende stemmen sin, begynte hun å fortelle Branham om himmelen. Hun sa:
-Elskede, du har forkynt om det, du har snakket om det, men du vet ikke hvor herlig det er.
Med tårer i øynene takket hun Branham fordi han var en så god ektemann, og så begynte hun å roe seg ned...Branham avslutter historien slik: "Hun trakk meg ned til seg og kysset meg farvel...Og så dro hun for å være med Gud (Liardon, 1998, s. 356).""