Boka "Til Diognet" om lykke, storhet og det å ha Gud som forbilde

Boka "Til Diognet" om lykke,

storhet og det å ha Gud som forbilde

”Det såkalte ”Brevet til Diognet” er blitt karakterisert som ”det fineste av de tidlige kristne skrifter” (J.B. Lightfoot) og som ”perlen fra antikkens kristendom” (W. Heinzelmann) (Baasland & Hvalvik, 1984, s. 239).” Følgende sitat underviser om lykke, storhet og spesielt det å ha Gud som forbilde:

"Du skal ikke undre deg over at et menneske kan ha Gud som forbilde. Han kan når Gud vil. For lykke er ikke å ha makt over medmennesker eller eie mer enn andre eller være rik og undertrykke de fattige. Ved dette kan ingen etterligne Gud, for hans storhet er ikke av denne art. Men den som tar på seg sin nestes byrde, som bruker sin egen overlegenhet til å gjøre godt mot den underlegne, og som gir hva han har fått av Gud til nødlidende, han blir en gud for dem han hjelper. Et slikt menneske har Gud som forbilde.

Da skal du, skjønt du lever her på jorden, innse at Gud bor i himmelen; da vil du begynne å forkynne Guds hemmeligheter, da vil du elske og beundre dem som blir pint fordi de ikke vil fornekte Gud, da vil du fordømme denne verdens bedrag og villfarelse, når du lærer det sanne liv i himmelen å kjenne, når du lærer å ringeakte den tilsynelatende død her, men frykte den virkelige død, den som venter dem som skal dømmes til den evige ild som piner like til det siste. Da vil du beundre dem som for rettferdighetens skyld utholder den kortvarige ild, ja, prise dem lykkelige, når du selv har fått en anelse om den andre ilden (Baasland & Hvalvik (red.), 1984, s. 250)."

Kilde:

Baasland, Ernst & Hvalvik, Reidar (red.) (1984). De apostoliske fedre. Oslo: Luther Forlag.