Martin Luther om myndighetenes begrensninger

"Vis alle ære, elsk brødrene, frykt Gud, ær kongen!" (1. Peter 2, 17)

Martin Luther om myndighetenes begrensninger

Martin Luther skriver:

"Myndighetene går ikke lenger enn til ytre og håndgripelige saker. Gud kan tillate verdslige myndigheter fordi de ikke er opptatt av synder, gode gjerninger eller åndelige ting. I stedet tar de seg av andre saker, som å vokte byer, bygge broer, samle inn tollavgifter og skatter, beskytte mennesker, forsvare landet og folket og straffe kriminelle. Derfor skal kristne adlyde myndighetene så lenge myndighetene ikke befaler dem å gjøre noe som strir mot samvittigheten deres. Kristne adlyder uten å måtte bli tvunget, for de er frie i alle ting.

Hvis en keiser eller fyrste spurte meg om troen min, ville jeg sannelig fortelle om den. Ikke på grunn av den verdslige autoriteten hans, men fordi jeg bør bekjenne troen offentlig. Men hvis han befalte meg å tro slik eller slik, ville jeg si:

"Min herre, De kan ta Dem av det verdslige regimentet. De har ingen rett til å legge Dem opp i det som hører Guds rike til. Jeg vil ikke adlyde Dem. De tillater jo ikke at noen tramper inn på området Deres. Hvis noen går over grensen uten Deres tillatelse, skyter De ham. Tror De Gud tillater ønsket Deres om å skyve ham ned fra tronen og sette Dem i hans sted?"

Peter kaller det verdslige regimentet for en rent menneskelig institusjon. Den har ingen fullmakt til å blande seg inn i Guds verdensorden. Den har ingen rett til å bestemme hvordan vi skal tro (Luther, 2009, s. 198)."

Kilde: Luther, Martin. (2009). Ved tro alene. Oslo: Lunde Forlag.