Tirsdag 22 Oktober
Polykarp om viktigheten av å unngå usømmelighet, hor og homoseksuell atferd
”Polykarps brev” er en del av skriftsamlingen ”De apostoliske fedre”, en samling tekster fra det 1. og 2. århundre som i dag blir regnet som den eldste kristne litteratur etter Det nye testamente. Hans Nielsen Hauge sørget for den første oversettelsen av Polykarps brev på norsk i 1801. Polykarp var biskop i Smyrna og led martyrdøden i ca. 156 (Baasland & Hvalvik, 1984, s. 7 & s. 83).
Polykarps brev om viktigheten av å unngå usømmelighet, hor og homoseksuell atferd
Biskop Polykarp skriver:
"Da vi nå vet at Gud ikke lar seg spotte, må vi leve slik at det er verdig hans bud og ære. Likeså må diakoner leve uklanderlig for hans rettferdighet, som tjenere for Gud og Kristus og ikke for mennesker. De må ikke fare med sladder, de må stå ved sitt ord og ikke være pengekjære. De må være avholdende i alle ting, barmhjertige, omsorgsfulle og leve etter Herrens sannhet. Han ble en tjener for alle. Om vi lever til hans behag i den verden som nå er, skal vi også motta den verden som kommer, slik som han har lovet å reise oss opp fra de døde. Og dersom vi lever verdig for ham, skal vi også herske med ham, så sant vi tror. På samme måte må også de unge menn leve ulastelig i alle forhold, fremfor alt legge vinn på renhet og holde seg selv i tømme så de unngår alt ondt. For det er en god ting å bryte med begjæret i denne verden fordi ethvert begjær fører krig med Ånden.
Hverken de som lever i hor, eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, skal arve Guds rike, eller overhode de som gjør usømmelige ting. Derfor må en holde seg borte fra alt dette og underordne seg presbytere og diakonene liksom Gud og Kristus. Jomfruene må leve med en plettfri og ren samvittighet.
Presbytere skal være medlidende og barmhjertige mot alle. De skal føre de bortkomne tilbake, se til alle syke, ikke forsømme enker, foreldreløse eller fattige, men alltid legge vinn på det gode for Gud og mennesker. De skal holde seg unna all slags vrede, ikke gjøre forskjell på folk, ikke dømme urettferdig og holde seg langt borte fra pengebegjær. De skal ikke være raske til å tro ondt om noen, ikke strenge i sin dom, ettersom vi vet at vi alle gjør oss skyldige i synd. Om vi nå ber Herren om at han må tilgi oss, skylder også vi å tilgi. For vi står for Herrens og Guds øyne, og alle må fram for Kristi domstol, og hver enkelt må avlegge regnskap for seg selv (Baasland & Hvalvik, 1984, s. 88-89)."